Tiår med forsøk på å få ned sakskostnadene i norsk rettspleie har hatt begrenset effekt, og i takt med økende omsetning har også advokatstanden vokst. Fredag opplyste Advokattilsynet at det for første gang er registrert mer enn 10.000 bevillinger i Norge. Dette inkluderer ikke de snaut 2000 advokatfullmektigene.
I 2000 var antallet bevillinger til sammenligning 4152. Bare siden 2020 har antall advokater vokst med over 20 prosent, fra 8306.
Brems siste halvår
– Milepælen illustrerer både veksten i advokatstanden og Advokattilsynets ansvar for å bidra til tillit og kvalitet i advokatbransjen. Advokatene har en helt sentral rolle i rettsstaten, sier direktør i Advokattilsynet Tonje Hovde Skjelbostad.
I fjor økte antall advokater med 369, mens det hittil i år kun er utdelt 63 nye bevillinger.
– Om det er en nedadgående trend er for tidlig å fastslå, sier Skjelbostad. Hun bruker anledningen til å påpeke betydningen av at advokatregisteret er offentlig tilgjengelig.
Registeret gir alle mulighet til å sjekke om en advokat faktisk har bevilling. Der kan man også se advokater som har opphørt sin virksomhet etter at den nye advokatloven trådte i kraft 1. januar 2025. Registeret viser også om en advokat har to eller flere fellelser i Advokatnemnda. Registeret er dermed en viktig kilde til åpenhet og kunnskap om registrerte advokater, sier Skjelbostad.
Peker på rettsliggjøringen
– Har du noen teori om hvorfor det er blitt så mange flere advokater?
– At det har vært en så jevn og stor vekst tror jeg man kan se i sammenheng med den generelt økende rettsliggjøringen av samfunnet. Det er flere regler og flere rettigheter. Det gjør at folk oftere trenger bistand til å få håndhevet disse rettighetene. Og så viser dette at selv om advokatyrket kan være krevende, så er det fortsatt et attraktivt yrke å søke seg til, sier Skjelbostad.
