I september startet Justisdepartementet høring på et forslag om såkalt «sivilrettslig inndragning». I praksis innebærer dette en hjemmel for å inndra eiendom og løsøre selv om myndighetene ikke kan knytte det til noen konkret straffbar handling.
Vilkåret skal være formuesgodet mest sannsynlig er utbytte fra straffbare handlinger, selv om handlingene ikke er konkretisert. Utvalget er imidlertid delt i to, der noen medlemmer mener beviskravet bør være at det er klar sannsynlighetsovervekt for at formuesgodet stammer fra slike straffbare handlinger.
– Regjeringen vil gå hardt til verks mot kriminelle og strupe muligheten for å tjene penger på kriminalitet, skrev Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i den medfølgende pressemeldingen.
Uenighet innen påtale
Til tross for samlebetegnelsen sivilrettslig inndragning, er det foreslått at påtalemyndigheten skal håndtere ordningen. Dette dels gjennom en ny, formalisert «inndragningsenhet» under Økokrims organisasjon. Dels med utgangspunkt i dagens mer uformelle inndragningsenhet ved samme navn, og dels gjennom en ny, obligatorisk rolle som «inndragningsjurist» i hvert politidistrikt.
Fredag gikk høringsfristen ut, med delte tilbakemeldinger. Økokrim er strålende fornøyd, og mener det er svært viktig å få dette på plass snarest. Økokrim skriver:
«Økokrim antar at det foreslåtte regelverket om selvstendig inndragning vil utgjøre et svært viktig supplement til de øvrige reglene om inndragning i straffeloven, og bidra til at den samlede innsatsen rettet mot inndragning av utbytte fra kriminalitet kan bli adskillig mer effektiv enn i dag. (...) Vi er overbevist om at lovhjemler om selvstendig inndragning vil bidra til å nå det kriminalpolitiske mål om at kriminalitet ikke skal lønne seg.»
Statsadvokatene, derimot, er mildt sagt lunkne, og mener slike regler «neppe vil bidra».
– På dagsorden siden 1996
Oslo statsadvokatembeter skriver:
«Oslo statsadvokatembeter er av den oppfatning at det ikke er fraværet av sivile inndragningsregler som gjør at resultatene når det gjelder inndragning av utbytte fra straffbare handlinger, er dårlige. (...) Når inndragningsresultatene er svake skyldes det - som påpekt av straffelovrådet og som det fremkommer i PHS undersøkelse om inndragning - at hjemlene ikke brukes effektivt. I en slik situasjon vil regler om sivilrettslig inndragning neppe bidra til å endre resultatene på dette området. Dette fordi den sivilrettslige inndragningen er ment å være et supplement til den strafferettslige inndragningen som skal være hovedregelen. (...) Problemet er først og fremst at hovedreglene for inndragning ikke brukes.»
Statsadvokatene i Oslo mener man heller enn å lage nye regler bør prioritere å gjøre inndragning til en del av etterforskningen av all kriminalitet med profittpotensiale.
«Dette har stått på dagsorden siden Inndragningsutvalget avga sin innstilling i NOU 1996:21. Dette arbeidet har vi dessverre ikke lyktes med, og det må også Den høyere påtalemyndighet ta ansvaret for», skriver OST.
Rogaland statsadvokatembeter er inne på det samme, og mener beviskravet i så fall bør legges på alminnelig sannsynlighetsovervekt.
Det nasjonale statsadvokatembetet skriver på sin side at det «er viktig å ikke fortape seg i en tro på at selvstendig inndragning alene vil lede til en vesentlig økning av inndragning av utbytte fra straffbare handlinger».
I Bergen, derimot, er de mer på linje med Økokrim. Statsadvokatene i Hordaland, Sogn og Fjordane skriver:
«Selv om det utvilsomt er potensiale for høyere måloppnåelse innenfor dagens regelverk, er vi av den oppfatning at arbeidsgruppens forslag om innføring at sivilrettslig inndragning rettet mot formuesgodet med lavere beviskrav og en rekke tilhørende prosessuelle endringer og forenklinger, vil være et viktig bidrag til å oppfylle målsetningen om at straffbare handlinger ikke skal lønne seg.»
Støtte fra LO
At Advokatforeningen ikke støtter en regel som senker beviskravet har vært klart lenge, all den tid foreningen ble bedt om å gi innspill til gruppens arbeid før høringen. Advokatforeningen ble imidlertid ikke bedt om å være med i selve utredningsarbeidet.
Les: – Det burde helt klart ha vært med noen fra forsvarersiden
I høringen skriver Advokatforeningen at den legger «avgjørende vekt på de rettssikkerhetsmessige betenkningene ved kombinasjonen av et lavere beviskrav, manglende tilknytningskrav (...) og manglende krav om mistanke om såkalt triggerlovbrudd (...)».
At regjeringen fremmet dette forslaget, har direkte foranledning i at LO lenge har ivret for det. LO skriver i høringen at de er uenig med «dem som hevder at en senkning av beviskravet utgjør en rettssikkerhetsutfordring. Regler om sivilrettslig inndragning er ikke straff, men handler som nevnt om gjenoppretting av lovlig tilstand før en straffbar handling har funnet sted».
NHO deler ikke LOs entusiasme, og mener det først må gjøres et arbeid for å «sannsynliggjøre at en ny hjemmel faktisk vil føre til bedre resultater».
