– Vår klient er veldig glad for at ankeutvalget har besluttet å fremme anken til behandling, sier Siri Falch-Olsen fra Selmer, etter beslutningen som kom fra Høyesterett denne uken.
Bakgrunnen for tvisten er at et kommunestyre i Nordland i fjor vedtok å sparke en kommunedirektør med umiddelbar virkning. Det sentrale er at kommunedirektøren, i likhet med veldig mange andre toppledere, har en klausul i arbeidskontrakten som slår strek over det ordinære stillingsvernet.
Dette er en klausul det åpnes for i arbeidsmiljøloven § 15-16 (2), som lyder: «Reglene om oppsigelse i dette kapittel gjelder ikke for virksomhetens øverste leder dersom vedkommende i forhåndsavtale har sagt fra seg slike rettigheter mot etterlønn ved fratreden».
Vant i tingretten
Kommunedirektøren har anført, tross forhåndsavtalen hun inngikk, at kommunen hadde brutt ulovfestede saklighetsnormer for arbeidsgivers styringsrett. I lagmannsretten argumenterte hun for at kommunestyremedlemmene verken hadde korrekte eller tilstrekkelige opplysninger til forsvarlig å vurdere oppsigelsen.
I tingretten fikk hun medhold, og nesten 700.000 kroner i erstatning. Kommunen anket til lagmannsretten, men Hålogaland nektet anken fremmet. Like før jul besluttet så Høyesterett å oppheve denne ankenektelsen.
Dermed gikk saken likevel til en ny runde i lagmannsretten, og i mai ble det klart at kommunen denne gangen fikk fullt medhold.
At saken hadde gode odds for å ende opp i full bredde i Høyesterett, var mulig å spore allerede i i opphevelsen fra i vinter, der ankeutvalget skrev:
«Utover en henvisning til rettslitteratur gis det ingen nærmere begrunnelse for hvorfor det ved forhåndsavtale om etterlønn etter arbeidsmiljøloven § 15-16 – der arbeidstakeren har fraskrevet seg sitt stillingsvern – gjelder en ulovfestet saklighetsnorm som stiller krav til arbeidsgivers avgjørelsesgrunnlag. Det gir heller ikke tingretten, som lagmannsretten viser til. Rettsspørsmålet synes å være uavklart og har et prinsipielt tilsnitt.
Delvis medhold
I lagmannsrettens foreløpig siste forsøk på å avgjøre saken, skrev Hålogaland:
«Bestemmelsen er gitt vel vitende om og i den hensikt å svekke arbeidstakerens interesser mot økonomisk kompensasjon uten arbeidsplikt. Etter lagmannsrettens syn vil det forrykke styrkeforholdet dersom det på ulovfestet grunnlag legges vesentlige begrensninger på arbeidsgivers anledning til å avslutte arbeidsforholdet i medhold av forhåndsavtalen med arbeidstaker. Det vil slik lagmannsretten ser det ikke være noe krav om utstrakt anledning til å imøtegå arbeidsgivers ønske eller argumentasjon for å avslutte arbeidsforholdet. Det kan heller ikke kreves noen begrunnelse for arbeidsgivers beslutning om å avslutte arbeidsforholdet.»
Helt fritt kan ikke arbeidsgiver sies å stå, mente lagmannsretten videre. Den oppsagte kvinnen fikk dermed medhold i at det gjelder en ulovfestet saklighetsnorm. Men hensikten med slike avtaler er at vedkommende skal kunne sparkes raskt og enkelt, uten at vedkommende nødvendigvis er å bebreide, og uten at årsaken til den manglende tilliten er veldig konkretisert.
Terskelen må derfor ligge høyt, mente retten, og skrev:
«Dersom det stilles strenge krav til arbeidsgiver for å dokumentere grunnlaget for hvorfor man vil benytte seg av avtaleklausulen og prosessen rundt dette, vil arbeidstakeren som har fraskrevet seg rettighetene etter arbeidsmiljøloven kapittel 15 mot etterlønn kunne komme i posisjon til å forhandle seg fram til en bedre løsning mot at striden bilegges.»
– Fortjener en avklaring
I den aktuelle saken har kommunen fremholdt at oppsigelsen var nødvendig på grunn av misnøye med kommunedirektørens faglige prestasjoner og kompetanse.
– Saken reiser viktige spørsmål om hvilke rettslige skranker som gjelder ved avslutningen av arbeidsforholdet til kommunens øverste leder når det inngått avtale om fraskrivelse av stillingsvernet. Dette er spørsmål som ikke har vært behandlet i domstolene tidligere, og som fortjener en avklaring i Høyesterett, sier advokat Siri Falch-Olsen.
Kommunen representeres av Frode Lauareid fra KS Advokatene. Han uttalte i forbindelse lagmannsrettens siste dom at hele bestemmelsen om fraskrivning av stillingsvernet blir irrelevant, om kommunedirektøren vinner frem.
– Vi kunne skrotet alt som hadde med etterlønnsavtaler å gjøre, dersom den var blitt stående. Offentlig sektor trenger en slik regel, sa Lauareid etter seieren i forrige runde.
