Det fremkommer av en kjennelse som ble avsagt 21. juni, men som det frem til nå har vært forbudt å gjengi offentlig. Forbudet mot offentlig gjengivelse ble opphevet fordi lagmannsretten mener informasjonen ikke lenger kan skade etterforskningen av Pride-truslene.

Bakgrunnen for politiets begjæring var at det i begynnelsen av juni ble sendt drapstrusler mot flere personer knyttet til Dagbladet, VG og Oslo Pride. Av forskjellige grunner mente politiet det var sannsynlig at gjerningsmannen hadde lest en konkret artikkel i Dagbladet.

Annonse

Ledige stillinger i vårt team for Kapitalforvaltning og Finansregulatorisk

Ville ha leserne

Politiet begjærte derfor utlevert en fullstendig logg over alle IP-adresser som hadde vært inne på den aktuelle artikkelen i et gitt tidsrom.

Aller Media, som eier Dagbladet, motsatte seg dette, under henvisning til pressens kildevern. Borgarting lagmannsrett konstaterer at det ikke ligger noen potensiell kildeavsløring i å utlevere hvem som har lest en artikkel, men at en slik praksis likevel vil kunne ha en nedkjølende effekt på pressens ytringsfrihet. Retten skriver:

«Etter lagmannsrettens syn har interessene som taler mot en utlevering i en slik situasjon, mer sammenheng med personvern enn hensynet til pressens kildevern – likevel slik at utlevering av leserlogger på lang sikt også vil kunne ha en negativ betydning for pressens rolle, blant annet ved at potensielle lesere av personvernhensyn vil kunne unnlate å gå inn på visse artikler og bli mer tilbakeholdne i sin kontakt med pressen.»

Videreutvikling

wessel.jpg
Jon Wessel-Aas fra Lund & Co representerte Aller Media i saken.

Alt i alt ender man da opp i en forholdsmessighetsvurdering, og i denne konkrete vurderingen mener lagmannsretten at verdien av informasjonen er beskjeden, samtidig som antall berørte personer er svært høyt.

– Kjennelsen er en viktig videreutvikling av kildevernet og vernet om upublisert materiale. Den viser at det også er en del av pressefriheten at pressen – som Dagbladet gjorde her – kan beskytte sine brukeres personvern. De skal ikke oppleve at opplysninger om deres leser- og brukervaner blir utlevert til politiet eller andre myndigheter uten videre. Det krever at utleveringen kan begrunnes som nødvendig og forholdsmessig i den enkelte sak. Det var derfor viktig at Dagbladet, med støtte fra Norsk Redaktørforening, anket over dette utleveringspålegget, sier Jon Wessel-Aas, som representerte Aller Media i saken.

Annonse

Konsernadvokat / Group Legal Counsel

Tillit

Generalsekretær i Redaktørforeningen Reidun Kjelling Nybø mener kjennelsen viser hvor viktig det er at mediene er restriktive på å gi etter for krav om utlevering av upublisert materiale og informasjon som potensielt kan skade kildevernet, også i saker der det handler om å forhindre alvorlig kriminalitet.
 
– Vi får stadig henvendelser fra våre medlemmer om at politiet ønsker tilgang på IP-logger, bilder, videomateriale etc. I vår rådgivning understreker vi hvor viktig det er at det ligger en rettslig kjennelse til grunn for denne typen henvendelser. Slike avgjørelser bør alltid tas av redaktør, og mediene skal være svært restriktive på å gi fra seg denne typen innhold. Ingen utenfor redaksjonene har rett til å få utlevert upublisert materiale, sier Nybø.

Hun mener saken berører tilliten mellom redaktørstyrte medier og publikum.

– Som mediebruker må du kunne være trygg på at opplysninger om din aktivitet ikke utleveres til myndighetene, sier Nybø.