En del av kompromisset rundt domstolsreformen innebar en lovpålagt minimumsbemanning, som skulle forhindre at de mange små rettsstedene endte opp som tomme bygg uten dommere. Et utslag av dette er at mange av de små rettsstedene i dag har en bemanning som Domstoladministrasjonen ikke har adgang til å redusere.
Samtidig har DA de senere årene lagt til grunn at totalt antall årsverk må ned, for å finansiere den pågående digitaliseringsprosessen i domstolene. På grunn av kravet om minimumsbemanningen, har en eventuell reduksjon i bemanning måttet konsentreres til de større tingrettene.
Les: Planlegger for kontinuerlig nedbemanning av dommere frem til 2027
Vil fjerne kravet
I det forslaget til statsbudsjett som regjeringen legger frem i dag, fremkommer det at regjeringen ikke lenger vil opprettholde dette kravet om minimumsbemanning. Midlene dette frigjør, skal brukes til digitalisering av domstolens tjenester.
– Vi tar folks rettssikkerhet på alvor. I dag er terskelen for tilgang til domstolene for høy, fordi kostnadene ved en prosess er betydelige. Tilgangen til domstolene må være reell for folk, og derfor prioriterer vi å oppheve kravet til minimumsbemanning for å frigjøre midler til digitaliseringstiltak. Målet er at flere skal kunne representere seg selv, slik at kostnadene reduseres. Dette vil styrke rettssikkerheten, og sikre at de samlede ressursene utnyttes bedre, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).
– Hvor mye regner dere med å frigjøre med dette tiltaket?
– Det er anslått at tiltaket vil frigjøre om lag 15 millioner kroner.
– Hvor mange færre dommerhjemler anslår dere at det vil bli?
– Det er ikke gitt at det blir færre hjemler, men dette betyr at Domstoladministrasjonen får fleksibilitet til å tilpasse bemanningen til det faktiske behovet.
– Vi lytter til anbefalingene
– Men om det ikke blir færre hjemler så frigjøres det vel ikke midler til digitalisering?
– De fleste mindre rettsstedene inngår i større rettskretser, og dette vil derfor kunne gi en mer effektiv utnyttelse av de eksisterende ressursene. Dette er ikke et skritt i retning av nedleggelse av rettssteder.
– Vi hører en del om at både dommere og advokater nå bruker ganske mye tid på å deschiffrere KI-genererte prosesskrift fra selvprosederende parter. Hvor sikre er man på at det vil bli mer effektivt med parter som representerer seg selv?
– Vi lytter til de faglige anbefalingene på hva som kan være gode tiltak for å få den effekten vi ønsker. Som statsråd styrer jeg på mål, effekter og resultater, og den effekten vi vil oppnå med dette, er å styrke folks tilgang. DA anbefaler selbetjeningsløsninger og digital veiledning, og mer bruk av KI, sier Aas-Hansen.
DA-direktør Leif Otto Østerbø understreker i en pressemelding at dette ikke innebærer en endringer i antallet rettssteder.
– Dette forslaget betyr at virksomheten ved alle eksisterende rettssteder skal fortsette, og saker skal fortsatt behandles ved det rettsstedet der de hører hjemme. Men det blir mulig å bruke ressursene mer effektivt, der de trengs mest, skriver Østerbø.
Små minst effektive
En undersøkelse Metier gjorde i 2023, på oppdrag av DA, konkluderte med at det er store forskjeller i effektivitet mellom tingrettene. Blant de tingrettene med lavest effektivitet,var mange i Nord-Norge, der det er mange svært små rettssteder.
«Noe av forklaringen kan være at kravet om minimumsbemanning på de minste rettsstedene i praksis fører til at det ikke er tilstrekkelig med saker til å oppnå en god nok effektivitet», skrev daværende DA-direktør Sven Marius Urke i et fremlegg til styret i 2023.
Spoler man tilbake til 2020, så var DAs plan egentlig at man over de neste 15 årene skulle spare omkring en milliard kroner på domstolsreformen. Slik ble det som kjent ikke, ettersom stortingsflertallet besluttet å beholde alle rettsstedene.
I stedet føk utgiftene til værs, for veldig mange av husleiene måtte fornyes, og da til en langt høyere leie enn de var sist de ble inngått, for 20-25 år siden.
