Fredag holder styret i Domstoladministrasjonen ekstraordinært styremøte for å vurdere konsekvensene av det foreslåtte statsbudsjettet for neste år. Allerede på forrige møte orienterte administrasjonen om at det vil bli nødvendig å redusere bemanningen, men den mer detaljerte gjennomgangen ble utsatt til det ekstraordinære møtet.

Av styrepapirene som nå er publisert, fremkommer det at DA regner med å måtte fortsette nedbemanningen i minst tre år til, med mindre fremtidige statsbudsjetter øker totalrammen ut over ordinær kostnadsvekst. Årsaken er at utgifter til IT-utstyr, drift, vedlikehold og nye leiekontrakter øker kraftig de neste årene.

Annonse

Er du jurist og ønsker å være en del av et nasjonalt juridisk fagmiljø?

Store effektivitetsforskjeller

En analyse laget av det eksterne analyseselskapet Metier anbefaler bemanningsreduksjon i domstolene på anslagsvis 60 millioner kroner i 2024, 60 millioner kroner i 2025 og 40 millioner kroner i 2026 «for å sikre balanse i de årlige budsjettene».

Metier trekker i analysen frem at det er store forskjeller i effektivitet mellom tingrettene, blant annet fordi sakstilfanget har falt. Dette «tilsier at flere tingretter uansett bør redusere bemanningen», skriver konsulentene, og anbefaler at man legger de fem mest effektive tingrettene i 2022 til grunn som et styringsmål.

«Nedjustering i bemanningen i tingrettene bør så langt som mulig gjennomføres i tingretter som har en effektivitetsfaktor lavere enn styringsmålet», skriver Metier, og trekker frem Trøndelag, Follo og Nordre Østfold, Østre Innlandet Romerike og Glåmdal og Søndre Østfold som de domstolene med høyest effektivitet, målt ut fra saksbehandling per årsverk.

For få saker

En del av kompromisset rundt domstolsreformen innebar en lovpålagt minimumsbemanning, som skulle forhindre at rettsstedene endte opp som tomme bygg uten dommere. Blant de tingrettene med lavest effektivt er mange i Nord-Norge, der det er mange svært små rettssteder.

«Noe av forklaringen kan være at kravet om minimumsbemanning på de minste rettsstedene i praksis fører til at det ikke er tilstrekkelig med saker til å oppnå en god nok effektivitet», skriver direktør for Domstoladministrasjonen Sven Marius Urke i fremlegget til styret.

I styreforslaget skriver administrasjonen at den ikke ønsker å gå like langt som det Metier-analysen har anbefalt. Direktøren skriver:

«Det foreslås at budsjettet balanseres ved nedbemanning i domstolene som reduserer lønnsutgiftene med 135 mill. kroner (45 mill. kroner for hvert av årene 2024-2026). Beløpet er noe lavere enn Metiers beregninger på 160 mill. kroner i perioden 2024-2026, for å sikre årlig budsjettbalanse. Dette fordi det må tas hensyn til rettssteder med en minimumsbemanning ved beregning av bemanningsbehovet for domstolene og hva som er mulig gjennom naturlig avgang i det enkelte år.»

Annonse

Fag- og opplæringsansvarlig tung tvang (vikariat), Namsfogden i Innlandet

Vil prioritere IT

I drøftelsen skriver DA-direktøren at det i valget mellom teknisk vedlikehold og lønnsutgifter er riktig prioritere det tekniske:

«Digitaliseringen i domstolene og samfunnet ellers har gjort oss helt avhengig av at domstolenes IT-løsninger er operative og fungerer. Dette forutsetter driftssikkerhet, og at løsningene til enhver tid overholder kravene til person- og informasjonssikkerhet. Videre dreier dette seg også om tillit til domstolene fra brukerne og samfunnet. Dette krever at det avsettes tilstrekkelig med midler årlig for å ivareta denne typen formål og krav. Ideelt sett burde disse midlene vært bevilget av Stortinget slik at finansiering gjennom bemanningsreduksjoner var unødvendig. Når bevilgningene til domstolene ikke er tilstrekkelig til å dekke alle behov, vurderer direktøren at midlene i budsjettanalysen må finansieres ved å redusere lønnsutgiftene. Når det er sagt, er Norge nå blant landene i Europa med kortest saksbehandlingstid i domstolene. I historisk sammenheng har saksbehandlingstidene i de norske domstolene aldri vært lavere enn i dag. Med det nåværende nivået på saksinngang, burde det derfor være gode forutsetninger for at en slik «balansering» innenfor budsjettrammen ved bemanningsreduksjoner, kan gjennomføres uten større negative konsekvenser.»

– Stor utfordring

Fungerende DA-direktør Jann Ola Berget sier at domstolene står i en krevende budsjettsituasjon.

– Vi må finne ressurser til økte utgifter til husleie, IT og teknisk utstyr. Analysen fra Metier viser både hvor stor utfordringen er, og peker på mulige løsninger for hvordan vi kan håndtere det.

– Hvordan skal dere løse at mange av rettsstedene allerede har minimumsbemanning?

– Stortinget har bestemt at bemanningen på de minste rettsstedene ikke kan reduseres. Metierrapporten viser at det er et potensiale for å bruke domstolenes samlede ressurser bedre. Dette vil vi følge opp i tiden som kommer. Når vi skriver at «balansering av budsjettet» kan gjøres uten «større negative konsekvenser», betyr det like fullt at den vil ha konsekvenser. Bemanningen vil bli redusert. Arbeidsbelastningen vil bli større på medarbeiderne, særlig på de største rettsstedene. Saksbehandlingstiden vil gå opp, sier Berget.

Han mener domstolene står i en slags tvangssituasjon, der de må finne finansiering av nødvendige utgifter og investeringer.

– Hvis vi ikke finner midler til dette, er risikoen stor for svært alvorlige følger, for eksempel for sikkerheten og stabiliteten på våre IT-systemer. Hvis Stortinget ikke bevilger pengene som trengs har vi bare en mulighet for å finne de nødvendige ressursene, og det er ved å redusere lønnsutgiftene, sier Berget.

Annonse

Har du prosedyreerfaring, og trives med å arbeide med rettsprosesser innenfor erstatnings- og forsikringsrett?

Skulle spart en milliard

Spoler man tre år tilbake, var DAs plan egentlig at man over de neste 15 årene skulle spare omkring en milliard kroner på domstolsreformen. Slik ble det som kjent ikke, ettersom stortingsflertallet besluttet å beholde alle rettsstedene. I stedet føk utgiftene til værs, for veldig mange av husleiene må nå fornyes. Da blir prisene mye høyere enn hva de var sist de ble inngått, for 15-20 år siden.

– Vi ser at dette kommer til å koste ganske mye. Det er snakk om 400 rettssaler, og å utruste alle med digitalt utstyr, slik at alle som opptrer skal kunne gjøre det digitalt, vil kreve en prioritering fra politikerne, sa daværende styreleder i DA Bård Tønder til Rett24 i 2020.

– Når politikerne vil opprettholde dette av distriktspolitiske hensyn, da må man også være villig til å betale, sa Tønder den gangen.