Tiltaket handler om at politiet skal kunne stoppe hvem som helst i et område for å undersøke lommer og sekker, uten krav om at det må foreligge en konkret mistanke. Visitasjonssoner er en dårlig idé av flere grunner, og burde ikke innføres i Norge.

For det første vil visitasjonssoner fort havne i konflikt med Grunnloven § 102 og

Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) art. 8 om retten til respekt for blant annet privatliv. En kjent sak er Case of GILLAN and QUINTON v. THE UNITED KINGDOM, hvor den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) behandlet spørsmålet om hvorvidt den britiske ”2000-loven”, som ga politiet mulighet til å stoppe og ransake en hvilken som helst person dersom det ble ansett som ”hensiktsmessig for å hindre terrorhandlinger”, var i tråd med EMK art. 8.

Domstolen kom frem til at loven var i strid med art.8. Først var fraværet av krav til ”skjellig grunn” et problematisk forhold. 2000-loven stilte ingen vilkår om at det måtte foreligge en grunn for ransakelse av tilfeldige på gaten. Allerede her vil visitasjonssoner møte på problemer, da hele ideen bak Frp´s visitasjonssoner er at politiet kan stoppe og ransake hvem som helst uten en konkret grunn. Og dersom lovforslaget til Frp stiller ingen nødvendighetsvilkår for ransakingen, hvordan skal politiet foreta seg en forholdsmessighetsvurdering av ransakingen som et tiltak? Dette var en utfordring som 2000-loven ikke klarte å bestå ifølge EMD.

Videre er det også interessant å lese hvordan EMD mente at det forelå ” stor risiko for vilkårlighet og diskriminering i anvendelsen av 2000-loven”. En levedyktig og robust rettsstat kjennetegnes ved blant annet et godt tillitsforhold mellom politiet og befolkningen. Det er ikke til å stikke under en stol at man vil sette det eksisterende tillitsforholdet i Norge på spill med innføring av visitasjonssoner. Faktumet er at visitasjonssoner, hvor ungdom kan stoppes i full offentlighet, vil kunne oppleves som både stigmatiserende og nedverdigende, noe som igjen forsterker inngrepets alvorlighet. Hvordan skal da Frp sikre ”adekvate rettssikkerhetsmekanismer for å hindre misbruk”?

Istedenfor å bruke tid og energi på tiltak som ikke står i harmoni med verken den norske grunnlov eller EMK, burde politikerne heller rette fokuset mot tiltak som rent faktisk gjør en reell endring i ungdomskriminaliteten, det være seg hurtigdomstol, fattigdomsbekjempelse eller fokus på idretten som en arena for disse barna.  For å låne Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik ord, så burde man være ”smart on crime”.