I neste uke skal Stortingets justiskomité ta stilling til lovforslaget om sette tak på erstatninger for urettmessig rettsforfølgelse. Tidligere i mai ble det klart at både FrP og Høyre kommer til å stemme mot regjeringens proposisjon. Nå har også KrF landet på å si nei til lovendringen.
Disse partiene har til sammen flertall i komitéen. Det innebærer at justiskomitéens flertall vil innstille på at regjeringens forslag ikke vedtas.
– Kort fortalt mener KrF mener dette tallet er dårlig begrunnet og kan virke for lavt. Et tapt liv kan ikke ha en makspris på 20 millioner kroner, sier stortingsrepresentant Hans Edvard Askjer (KrF).
Kan likevel få flertall
Selv om komitéen sier nei, kan forslaget fortsatt få flertall i Stortinget. Partiene som nå har flertall i komitéen, har ikke flertall i Stortinget. Men for at dette skal skje, er Ap-regjeringen avhengig av støtte fra samtlige støttepartier, altså Sp, SV, Rødt og MDG.
Slik er det i mange saker, men i dette tilfellet har mange aktører vært kritiske i høringsrunden, inkludert både Advokatforeningen og Riksadvokaten.
– Jeg er helt enig med FrP i at det ikke er særlig overbevisende begrunnelse i proposisjonen. Jeg er veldig spent på om regjeringen får gjennomslag for denne saken, sa justispolitisk talsperson for Høyre, stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth, tidligere i mai.
Mange store krav
Bakgrunnen for at forslaget, er at det de senere årene har versert en rekke saker der personer med svært store inntekter er blitt frikjent etter omfattende rettsprosesser gjennom mange år. Transocean-saken som det kanskje mest kjente eksempelet, men også flere høyt profilerte økonomiske straffesaker har endt med digre erstatningsutbetalinger.
Departementet har derfor foreslått å innføre et tak på 160 G for statens objektive ansvar, for tiden rundt 20 millioner kroner.
Les: Regjeringen vil ha slutt på kjempeerstatninger etter frifinnelser
I høringsrunden var Advokatforeningen svært kritisk til forslaget. «Tvert imot vil det fremstå som støtende om staten gjennom objektivt ubegrunnet bruk av sitt voldsmonopol ansvarsfritt skal kunne påføre enkeltindivider omfattende tap. Det er nærliggende å trekke paralleller til den grunnlovsfestede ekspropriasjonserstatningsretten», skrev foreningen.
Riksadvokaten var på sin side urolig for at utelukkelsen av av «krav det er formålstjenlig og rimelig at staten uten videre erstatter» vil kunne føre til flere sivilrettslige søksmål.
– Det er ikke rimelig at personer som er utsatt for uberettiget strafforfølgning, må bevise erstatningsbetingende uaktsomhet hos politi eller påtalemyndighet for å bli holdt skadesløs. Særlig i en situasjon der skadelidte gjennom bevisforbudet om interne straffesaksopplysninger i tvisteloven § 22-6 a er avskåret fra tilgang til bevis som vil kunne stå sentralt for vurderingen av ansvarsgrunnlaget, sa Finn Krokeide (FrP) til Rett24 i mai.
Fikk støtte
I høringsrunden fikk forslaget støtte fra både Statens sivilrettsforvaltning og Økokrim. Sivilrettsforvaltningen mente blant annet at det kunne virke støtende om staten på objektivt grunnlag skal dekke inntektstap høyere enn 160 G.
Fristen for behandling i komitéen går ut på tirsdag i neste uke. Dato for behandling i Stortinget er satt til 8. juni.
%20(1).jpg.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)