Det skapte rabalder da Domstolkommisjonen i høst foreslo å redusere antall tingretter fra 60 til 22, fordelt på 30 rettssteder. Som svar sendte regjeringen ut et alternativt forslag, der samtlige av dagens tingretter ble beholdt som rettssteder, bare inndelt i færre rettskretser.
Høringsfristen for reformforslagene går ikke ut før i juni, men allerede mandag vedtok styret i Domstoladministrasjonen at det støtter forslaget fra kommisjonen. Sannsynligheten for at dette forslaget skal få politisk støtte er imidlertid liten, og styret vedtok derfor en subsidiær støtte til regjeringens alternative forslag, om enn med én justering: Det som var 22 rettskretser i kommisjonens forslag, er nå blitt 23, etter at Innlandet er delt inn i Østre og Vestre.
Årsaken er at det ellers ville blitt hele seks rettssteder i én krets, noe DA mener ville blitt upraktisk å administrere.
Dyrt
Styreleder i Domstoladministrasjonen Bård Tønder slår samtidig fast at man med det alternative forslaget må se langt etter vesentlige innsparinger.
– Nei, hvis det skulle skje innsparinger måtte vi hatt en reduksjon i antall rettssteder. Vi ser at dette kommer til å koste ganske mye. Det er snakk om 400 rettssaler, og å utruste alle med digitalt utstyr, slik at alle som opptrer skal kunne gjøre det digitalt, vil kreve en prioritering fra politikerne. Og alle som jobber på disse rettsstedene må jo ha forsvarlige fasiliteter, bygningene skal være i skikkelig stand, og de ansatte skal arbeide under skikkelige forhold. Når politikerne vil opprettholde dette av distriktspolitiske hensyn, da må man også være villig til å betale, sier Tønder.
Departementet har beregnet at prislappen for å beholde alle rettsstedene er på en drøy milliard kroner, over en 15 års periode.
For lagdømmenes vedkommende, vedtok Domstoladministrasjonen støtte til forslaget om å flytte Follo og Østfold fra Borgarting lagmannsrett til Eidsivating på Hamar. Dette for å redusere det trykket Borgarting har i dag. Endringen beregnes å skape behov for 10 nye dommerembeter i Eidsivating.
Mer fleksibilitet
I høringsuttalelsen som ble vedtatt mandag, begrunner DA standpunktet slik:
«Selv om DA ville foretrekke en endring av tingrettsstrukturen i tråd med Kommisjonens forslag, mener DA at departementets alternative forslag vil løse flere av utfordringene med dagens tingrettsstruktur. DA støtter derfor departementets forslag.
Departementets forslag vil for det første øke fleksibiliteten i tingrettene ved at innkomne saker innenfor et større geografisk område (rettskrets) kan fordeles på alle tilgjengelige fysiske og personellmessige ressurser innenfor den samme rettskretsen. Dette vil ha en positiv virkning på effektiviteten i tingrettene. En høyere ressursutnyttelse vil medføre at flere tingretter vil kunne komme innenfor Stortingets krav til saksbehandlingstid.
Dessuten vil større rettskretser gi mulighet til økt moderat spesialisering blant dommerne innenfor den samme rettskretsen. Det vil således bli enklere å bygge sterke fagmiljøer innenfor hver enkelt tingrett (rettskrets), noe styret ser på som svært viktig.
Departementets forslag vil også forenkle og forbedre ledelsesstrukturen i tingrettene.
DA mener at departementets alternative forslag i realiteten innebærer at de argumenter som har vært anført mot en endring av tingrettsstrukturen, i det alt vesentlige faller bort. Brukerne av tingrettene får ikke lengre reisevei til tingretten, advokatene ute i distriktene kan fortsette å prosedere sakene på det eksisterende rettsstedet og arbeidsplassene blir værende der de er i dag.
Det mest problematiske med regjeringens alternative forslag er at det ikke frigjør midler i samme utstrekning som Kommisjonens forslag.»
Noen domstoler er allerede i gang med lokalt initierte sammenslåinger, uavhengig av den pågående strukturprosessen. Dette gjelder Øvre og Nedre Romerike, samt fire av domstolene i Østfold.
Rett24 korrigerer: I en tidigere versjon av denne artikkelen ble det vist feil kart over Nord-Norge. Kartet viste jordskifteretttene, ikke tingrettene, som angitt. Rett24 beklager.
