Høsten 2021 mistenkte politiet at en fengselsbetjent smuglet telefoner til innsatte i Oslo fengsel. Gjennom fire uker ble ble det derfor gjennomført telefonavlytting av betjentens samtaler. Disse ga ingen beviser for korrupsjon. Derimot kunne politiet høre mannen fortelle sine kolleger at han ikke pleide å gripe inn når han observerte innsatte som brukte narkotika.
På grunnlag av disse uttalelsene, ble mannen siktet etter bestemmelsen om grovt brudd på tjenesteplikten, og ilagt et forelegg på 20.000 kroner. Dette forelegget har han nektet å vedta, og saken skulle derfor egentlig kommet opp i Oslo tingrett i begynnelsen juni.
Slik ble det ikke.
Ba om bevisavskjæring
Fengselsbetjenten har nemlig bedt om at de avlyttede samtalene avskjæres som bevis. Argumentet er at forholdet han er tiltalt for er så lite alvorlig, at det ville være uforholdsmessig å bruke denne type overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll.
Så langt har mannen fått medhold i både tingretten og lagmannsretten. Politiet anket, og i mai besluttet Høyesteretts ankeutvalg at saken skal behandles i avdeling. I lagmannsrettens kjennelse fremkom at lydopptakene var det helt sentrale beviset i saken, og at tiltalen ville måtte trekkes dersom bevisene ikke kan brukes.
– Saken gjelder et praktisk spørsmål av stor betydning for vår virksomhet, så det er fint at saken skal behandles i Høyesterett, uttalte politiadvokat Christian Stenberg ved Oslo-politiets avsnitt for finans- og spesiallovbrudd i mai.
Trekker anken
I sommer har imidlertid saken tatt en ny vending. Etter en fornyet vurdering har Riksadvokaten konkludert med at han er enig med lagmannsretten i at vilkårene for å bruke opptakene ikke var tilstede. Anken over bevisavskjæringen er derfor trukket.
Inntil videre er imidlertid straffesaken mot fengselsbetjenten fortsatt berammet i august.
– Vi forventer at saken nå trekkes, ettersom det ikke foreligger andre beviser for min klients skyld, sier Edvard Bakke, som gjennom LO har representert den tiltalte.
Uforholdsmessig
I den nå rettskraftige kjennelsen legger lagmannsretten vekt på at politiet ikke har forsøkt å belyse saken på andre måter enn gjennom opptaket, for eksempel gjennom avhør av kollegene. Fengselsbetjenten forklarer selv at det han sier i opptaket ikke kan tolkes bokstavelig, og retten kaller derfor bevisverdien av lydopptakene «usikker». Og videre:
«Unnlatelse av å gripe inn hvis man blir kjent med narkotikabruk blant innsatte, vil kunne være et alvorlig brudd på tjenesteplikten. I en strafferettslig sammenheng, mener retten likevel at den aktuelle overtredelsen er forholdsvis beskjeden. Dette støttes av at påtalemyndigheten har valgt å avgjøre forholdet med et forelegg. Retten er heller ikke kjent med rettspraksis som tillater bruk av overskuddsinformasjon fra KK i sammenlignbare saker. Sakens alvor taler følgelig som utgangspunkt mot at beviset tillates ført.»
Lagmannsretten kom dermed til at det alt i alt «er uforholdsmessig å tillate bruk av den aktuelle overskuddsinformasjonen fra kommunikasjonskontrollen som bevis».
Lagmannsrettens kjennelse om bevisavskjæring finner du her.
