To prinsippsaker fra Trygderetten ligger for tiden og venter på behandling i Borgarting lagmannsrett. Den eldste av dem har saksnummer 2021. En av grunnen til at sakene har blitt så gamle, er at Trygderetten valgte å forelegge saken for EFTA-domstolen.
EFTA-domstolen avsa dom i 2024, og der fikk den trygdede fullt medhold. Stridens eple er en praksis NAV innførte for mer enn 13 år siden, der trygdede nektes det såkalte garantitillegget dersom de har deler av opptjeningen sin utenlands.
Vant i EFTA-domstolen
Garantitillegget er et tillegg som slår inn dersom opptjeningen din er lavere enn minstesats. I dette tilfellet var det snakk om en ufør nordmann som hadde bodd noen år i Irland. Spørsmålet er om EUs trygdeforordning pålegger NAV å yte garantitillegget uavhengig av hvor i EØS-området vedkommende har oppholdt seg i opptjeningsperioden.
Svaret fra EFTA-domstolen var ja, og Trygderetten kom etter dette til samme konklusjon. Staten er imidlertid ikke enig, og argumenterer for at vi på dette området har rett til å trekke fra opptjeningstid som er skjedd utenfor norske grenser.
Og der står saken, i påvente av ankebehandlingen i Borgarting – som av ymse grunner tidligst kan skje neste år. En annen, lignende sak venter på behandling i Gulating.
Etterlyser lovendring
I påvente av avklaring, har NAV satt en lang rekke tilsvarende klagesaker på vent, rundt 300 totalt. Disse trygdemottakerne får altså ikke utbetalt full minstepensjon, ettersom de ikke har hele opptjeningen i Norge. En av dem har klaget til Sivilombudet, og i et brev ombudet publiserte sist uke, skriver sivilombud Hanne Harlem:
«Etter ombudets syn gir de belastende konsekvensene for brukerne en klar oppfordring til å vurdere om dagens regelverk og praksis på en hensiktsmessig måte ivaretar hensynet til den enkelte. Arbeids- og velferdsetaten bør derfor vurdere nærmere det rettslige grunnlaget for langvarig berostillelse fremfor en praksis der man følger Trygderettens rettslige forståelse inntil det foreligger en rettslig avklaring i domstolene.»
Ombudet mener videre at staten bør vurdere å endre loven, slik at det Trygderetten selv som er saksøkt, ikke mottakerne av ytelser:
«Den rettslige uenigheten står mellom to statlige organer, Trygderetten og Arbeids- og velferdsetaten. Det er svært uheldig at det er brukerne som påføres belastningen med å bli saksøkt av staten. Det vises til tilsvarende søksmålsadgang for Finansdepartementet der de er uenige i avgjørelser fra Skatteklagenemnda. Søksmålet retter seg i slike tilfeller ikke mot den skattepliktige, men mot Skatteklagenemnda selv (...). Den skattepliktige skal bare varsles om søksmålet. Etter ombudets syn foreligger det minst like gode grunner for å beskytte en mottaker av velferdsytelser som en skattepliktig.»
Har ventet i seks år
Statens argument er i korthet at dette er en type ytelse som ikke er regulert av trygdeforordningen, slik at EØS-avtalens regler om fri bevegelighet ikke slår inn. De saksøkte trygdemottakernes prosessfullmektig, Olav Lægreid, kaller saken sløsing med ressurser.
– Staten insisterer på en rettsoppfatning som etter vårt syn er ganske søkt, og som er forkastet av både EFTA-domstolen og Trygderetten. På samme måte som trygdeskandalen i 2019, avspeiler dette at staten svært gjerne vil at EØS-retten skal være mindre omfattende enn den faktisk er, sier Lægreid.
Han representerer cirka 60 personer med samme problemstilling, som alle har saker stilt i bero i påvente av rettsavklaring fra domstolene.
– Dette er de aller minst privilegerte av de trygdede vi har i Norge, og de blir utsatt for langvarige utsettelser sakene sine. Vår klient i saken for Gulating kom til oss i kjølvannet av trygdeskandalen, i februar 2020, og er bistått av oss siden det. Det er seks og et halvt år siden. Den totale saksbehandlingstiden i denne saken er blitt veldig lang, og statens søksmål er etter min vurdering mer av en omkamp enn et bidrag til rettsstaten. Vi forsøker å benytte anledningen til å få avklart noe mer enn det som allerede er avgjort av EFTA-domstolen og Trygderetten, som eventuelt vil komme denne gruppen til gode på sikt. Jeg håper at prosessen videre går så raskt som mulig, sier Lægreid.
