Saken som etter planen skulle gitt Høyesterett anledning til å avgjøre EØS-rettens virkning på norsk sokkel, blir likevel ingenting av. Saken skulle vært forhandlet i oktober, etter at den i årevis har tråklet seg en uvanlig lang runddans opp gjennom rettsapparatet.
Saken startet da to oljearbeidere i 2021 gikk til sak med et lønnskrav på noen få hundre tusen kroner. Som ansatte i bemanningsforetaket Subsea, krevde de å få utbetalt samme lønn som kollegene i virksomheten de var utleid til.
Saken ble behandlet i Gulating lagmannsrett våren 2022, men siden den gang har den vokst seg til et sivilprosessuelt kratt:
- Gulatings dom ble opphevet i ankeutvalget.
- Deretter ble den behandlet på nytt i Gulating, med full seier til arbeidstakerne.
- Deretter ble arbeidstakernes anke fremmet til Høyesterett – og faktisk også ferdig forhandlet i Høyesterett, desember 2024.
- Underveis hadde saken utviklet seg fra å være kun et spørsmål om den norske arbeidsmiljøloven, til å bli et spørsmål om EØS-rettens geografiske virkeområde.
- Først etter forhandlingen i Høyesterett, bestemte retten seg for å sende saken til EFTA-domstolen.
Politisk betent
Formelt er denne saken kun en tvist mellom private parter, men norske myndigheter har ikke ønsket seg EØS-rettslige skranker for myndighetsutøvelsen innen olje- og gassproduksjon. I EFTA-domstolen meldte derfor regjeringen seg på i diskusjonen, og anførte at EØS-retten kun kommer til anvendelse på «territoriet» i klassisk, folkerettslig forstand. Altså på land, indre farvann og luftrommet over. Dette var EFTA-domstolen ikke enig i.
Les: Staten fikk null gehør i EFTA-domstolen – norsk sokkel inkluderes i EØS-avtalen
Alt lå dermed til rette for at arbeidstakersiden skulle vinne frem også i Høyesterett. Medaljens bakside, sett fra LOs posisjon, er imidlertid at dersom de får medhold i at EØS-avtalen gjelder på norsk sokkel, så må også EUs konkurranseregler gjelde på norsk sokkel. Og det er slett ikke alle deler av LO-systemet som har noe brennende ønske om at leverandørindustrien til sokkelen skal ut på anbudsrunder i hele EØS-området.
Rent politisk har derfor denne saken vært noe av en nøtt for både fagbevegelsen og Ap-regjeringen. Miljøbevegelsen, derimot, heier på arbeidstakerne. Dette fordi den ønsker at EUs strenge klima- og miljøkrav skal få virkning også i Nordsjøen.
– Konfidensielt
Så hva er årsaken til at arbeidstakersiden nå har forlikt saken, etter å ha vunnet fullstendig i EFTA-domstolen?
– Partene har inngått forlik i saken, det er konfidensielt og kan ikke kommenteres ytterligere, svarer Edvard Bakke fra LO juridisk, som har representert de to arbeidstakerne.
Når det nå ikke blir noen avgjørelse i Høyesterett, står dermed EFTA-domstolens rådgivende uttalelse til Høyesterett igjen som den veiledende rettskilden. Uten at storkammeret har fått kommentere rådet det ba om – og fikk. I dommen skrev EFTA-domstolen at dersom det var meningen at sokkelen ikke skulle vært inkludert, så ville det fremkommet uttrykkelig i EØS-avtalen.
Så hva gjør norske myndigheter nå? Vil staten legge til grunn at EØS-avtalen gjelder på sokkelen? Eller vil den forbi hele floken i mest mulig stillhet?
– Staten tar til etterretning at partene har forlikt saken, og at Høyesterett deretter har hevet den. Staten var ikke selv part, så dette har ikke vi hatt noen innflytelse over. Det betyr at det i denne omgang ikke blir noen prinsipiell avklaring i Høyesterett på spørsmålet om EØS-avtalen gjelder på norsk sokkel.
Det sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som etter planen skulle vært rettslig medhjelper i storkammerbehandlingen. Dette fordi staten har fått tillatelse til å opptre etter spesialbestemmelsen om saker der staten ikke selv er part, men der resultatet vil ha stor betydning for staten.
Advarer om traktatbruddsak
I storkammeret skulle Sejersted etter alt å dømme forsøkt å overbevise Høyesterett om å komme til det motsatte av hva EFTA-domstolen gjorde. I begjæringen om å løfte saken til storkammer fremholdt staten at det «foreligger gode og tungtveiende grunner til å fravike EFTA-domstolens forståelse».
Vi har altså en situasjon der det er en motstrid mellom EFTA-domstolens rådgivende uttalelse og Norges offisielle syn på EØS-avtalens geografiske virkeområde.
– Staten har overfor Høyesterett vist til at EØS-avtalen etter artikkel 126 kun gjelder på partenes «territorium», som betyr at den i prinsippet ikke kommer til anvendelse på kontinentalsokkelen. Det har lenge vært ulikt syn på dette spørsmålet, men man har i praksis bestrebet seg på å finne gode løsninger – noe man også vil gjøre i fortsettelsen, sier Sejersted.
Professor i EØS-rett Halvard Haukeland Fredriksen har lenge vært kritisk til statens standpunkt i denne saken. Han mener Norge risikerer traktabruddsak dersom vi ikke nå innretter oss etter EFTA-dommen.
– Dersom staten virkelig ikke har tenkt å innrette seg etter EFTA-domstolens rettsoppfatning av EØS-avtalens anvendelse på sokkelen og i økonomisk sone, vil det fort oppstå spørsmål om ikke ESA må reagere med en traktattbruddsak. ESAs troverdighet som uavhengig vokter av EØS-avtalen tåler ikke at man ser gjennom fingrene med dette, sier Fredriksen.
Territoriumdebatten
For de som virkelig vil dykke inn i det tekniske, så har kjernen i statens argumentasjon vært ordlyden i EØS-avtalen artikkel 126. Den lyder:
«Denne avtale skal anvendes på de territorier hvor Traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap anvendes på de vilkår som er fastsatt i den nevnte traktat, og på Islands, Fyrstedømmet Lichtensteins, Kongeriket Norges territorium.»
En tilsvarende bestemmelse finnes ikke EU-traktaten, og kjernen i norske myndigheters argumentasjon er at ordet territorium har har lang og fast folkerettslig historie. I prosesskriftet til Høyesterett kommenterte Ida Thue fra Regjeringsadvokaten:
«Reglene om EØS-avtalens geografiske virkeområde i artikkel 126 er unike for EØS avtalen. De har ingen parallell i EU-traktatene. Slike regler omfattes derfor ikke av det EØS-rettslige homogenitetsprinsippet. At EU-domstolen i sin tolkning av EU-traktatenes virkeområde har lagt til grunn en forståelse av «territorium» som avviker fra den folkerettslige betydningen, har etter statens syn derfor ikke relevans for tolkningen av EØS-avtalen artikkel 126.»
Dette var altså EFTA-domstolen ikke enig i. Domstolen mener virkeområdet for EU-reglene må være likt i hele EØS-området.
.jpg.jpeg?quality=85)