I desember falt dommen der en 53 år gammel mann ble frikjent for drapet på Birgitte Tengs i 1995. I den anledning rettet rettens flertall skarp kritikk mot politi og påtalemyndighet. Ord som «bekreftelsesfelle», «uforståelig» og «ukritisk» var ord som ble brukt i domspremissene.
Den kraftige ordbruken møtte motbør fra blant andre Statsadvokatenes forening, som mente det var uheldig at retten benyttet domspremissene for slik systemkritikk.
Les: Statsadvokatenes forening: – Rettens flertall i Karmøy-dommen går for langt
Varslet evaluering
Da Riksadvokaten to uker senere kunngjorde dommen fra lagmannsretten ikke ville bli anket, opplyste han samtidig at det skulle gjennomføres en evaluering på bakgrunn av den kritikken som ble rettet mot påtalemyndighetens vurderinger i saken. Den er nå ferdig, opplyser Riksadvokakatembetet til Rett24.
– Politiet og statsadvokatene har foretatt en intern gjennomgang/erfaringslæring med utgangspunkt i lagmannsrettens dom. Vurderingene av/etter denne gjennomgangen er unntatt offentlighet. Riksadvokaten vil også foreta en gjennomgang, men vi kan dessverre ikke anslå noe tidspunkt for når denne blir avsluttet, skriver Rikssadvokatembetet.
– Hva er begrunnelsen for å unnta denne evalueringen fra offentlighet, og vil riksadvokatens gjennomgang også være unntatt offentlighet, når den på noe tidspunkt foreligger?
– Det er som sagt snakk om en intern gjennomgang med utgangspunkt i lagmannsrettens dom, og referatet fra denne er internt. Vi tar sikte på at det skal kunne gis innsyn i riksadvokatens vurderinger når disse foreligger.
– Mystisk slør
Forsvarer i saken, Stian Trones Bråstein, sier han mener det er viktig at det til syvende og sist blir åpenhet rundt resultatet av evalueringen.
– Vi er enig i at det, med bakgrunn i lagmannsrettens dom, er fornuftig å granske håndteringen av saken. Dette inkluderer sakens forhistorie, sier Bråstein.
Han sier at han kjenner seg igjen i den kritikken som ble fremsatt av Gulating.
– Den kritikken lagmannsretten har gitt uttrykk for i dommen, samsvarer med de vurderinger vi selv gjorde. Så vi opplever, slik sett, å bli hørt på det vi prosederte i saken. Samtidig undrer vi oss nok litt over – når man først skal granske en slik sak – at ikke øvrige aktører blir bedt om å gi innspill til evalueringen. Vi er i hvert fall ikke blitt forespurt. Vi er heller ikke kjent med at bistandsadvokater, som har fulgt saken siden 90-tallet, er blitt bedt om å gi innspill til granskningen. Jeg tenker dette ville være verdifulle perspektiver i en slik evaluering.
– Hva tenker du om at statsadvokatenes evaluering unntas offentlighet?
– Gitt sakens historikk, så tenker jeg det er veldig viktig at den til syvende og sist kommer på bordet, slik at det er en åpen evaluering. Som siste ukes avsløring i VG, om bruk av skjult etterforskning, viser, så er dette en sak som er i et slags mystisk slør. Man vil ikke være åpen om all informasjonen man har. Det synes jeg er beklagelig. Men det er naturlig at det er riksadvokaten som står ansvarlig for evalueringen. Det er ikke statsadvokatembetet som skal gjøre den fulle evalueringen av sitt eget arbeid, sier Bråstein.
DNA-sporet
Kritikken i lagmannsrettens dom rettet seg ikke bare mot aktoratet i ankeforhandlingen, men vel så mye mot politiets arbeid i årene før. Lagmannsretten skrev blant annet:
«Etter lagmannsretten sitt syn har politi og påtalemakt gått i den såkalla stadfestingsfella. Dette er eit fenomen som fleire av dei sakkunnige og sakkunnige vitna har advart mot. DNA-funnet har vorte oppfatta som så objektivt og så gjerningsrelevant, at det etter mars 2019 har vore definerande for heile etterforskinga.»
Den omdiskuterte dommen finner du her.
