Tirsdag falt dommen der en 53 år gammel mann ble frikjent for drapet på Karmøy i 1995. I den anledning rettet rettens flertall skarp kritikk mot politi og påtalemyndighet. Ord som «bekreftelsesfelle», «uforståelig» og «ukritisk» er ord som brukes i domspremissene, der retten blant annet skrev:

«Etter lagmannsretten sitt syn har politi og påtalemakt gått i den såkalla stadfestingsfella. (...) «Alt som ikkje passer blir definert vekk, som til dømes dei framande håra på Birgitte, som blir omtalt som flyktige og ikkje kan bevise noko som helst. Om det kom fram andre opplysingar som ikkje passa, blei dette straks avfeia som tilpassing av forklaring (...) Påtalemakta ser ikkje ut til å la noko anna rokke ved deira standpunkt, enn at det dukkar opp fellande bevis mot ein annan gjerningsperson enn tiltalte.»

Annonse

Advokat | Trondheim| M&A og Entreprise

– Uhørt

Torsdag gikk Brynjar Meling ut i Aftenposten og kritiserte retten for å personifisere møtende aktor med påtalemyndigheten. Til avisen sa Meling blant annet:

– Å gjøre møtende aktorer til gjenstand for personlig kritikk, i en sak hvor påtaleansvaret ligger hos Riksadvokaten og ikke hos de møtende statsadvokater, er i min verden uhørt, uverdig og hører ikke hjemme i en dom som trolig skal bli stående i lang tid.

– Går for langt

Gulating lagmannsrett opplyste til Aftenposten at ingen av de to fagdommerne eller førstelagmannen ønsker å kommentere kritikken fra Meling. Statsadvokat Oddbjørn Søreide, som leder Statsadvokatenes forening, reagerer imidlertid også på formuleringene i dommen.

oddbjørn søreide – Kopi.jpg
Oddbjørn Søreide, Statsadvokatens forening.

– Innledningsvis vil Statsadvokatenes forening være klar på at påtalemyndigheten skal tåle kritikk, særlig fra domstolen. Men et slik personangrep av aktørene i dommens premisser er unødvendig når kritikken egentlig er rettet mot systemet. Rettens oppgave er å foreta en saklig og nøktern bevisvurdering, og premissen skal gjenspeile dette. Straffeprosessloven angir at retten skal ta med de momenter og vilkår som eventuelt mangler for domfellelse, eller de vilkår og momenter som taler for en domfellelse, på en nøktern måte, sier Søreide.

Han mener det er uheldig at retten benytter seg av domspremissene for slik systemkritikk, når en slik kritikk kan fremsettes i andre fora.

– Statsadvokatenes forening er av den oppfatning at rettens flertall i Karmøy-dommen går for langt når den i sin begrunnelse blant annet gjør bruk av formuleringer som  «uforståeleg for lagmannsretten» og «vanskeleg for lagmannsretten å forstå». En slik tilnærming gjør det vanskelig for sakens aktører, i dette tilfellet aktor og riksadvokaten, å uttale seg. Det gjør at en viktig samfunnsdebatt blir vanskeliggjort, da eventuelle uttalelser kan oppfattes som at man ikke respekterer uskyldspresumsjonen, sier Søreide.