I februar gikk høringsfristen ut på regjeringens forslag til ny lov om etteretningstjenesten. Høringen resulterte i massiv slakt av forslaget, og ikke bare fra personvern-forkjempere. Både Riksadvokaten, PST og EOS-utvalget hadde innvendinger.
Nå, et halvt år senere, mener selv lederen for senter for internasjonal sikkerhet, Anders Romarheim, at prosessen må begynne på nytt. Under en debatt arrangert av Norges institusjon for menneskerettigheter i Arendal torsdag, sa Romarheim at behovet for en slik lov er skrikende, men at prosessen var gått «litt på tverke».
– Forslaget har fått så hard medfart, at det beste egentlig er å skrote hele greia og begynne på nytt. Dette var en prosess som var veldig godt i gang, nesten alle trodde dette ville gå gjennom, og jeg tror kanskje det resulterte i en form for overmot. Det overmotet kan ha ledet til en viss latskap, og man ble slepphendt, sa Romarheim.
–Ingen søndagsskole
Datadirektør Bjørn Erik Thon, som har vært en av forslagets argeste kritikere, var av samme oppfatning som Romarheim.
– Skal vi klare å gjenvinne tilliten må vi begynne på nytt.
Det store temaet i E-tjenesteloven er Forsvarets foreslåtte hjemmel for bulk-innsamling av grenseoverskridende data. Det vil i praksis si mer eller mindre alt nordmenn, bevisst eller ubevisst, foretar seg over internett.
– Etterretning er ingen søndagsskole. Det er mye improvisasjon og kreativitet som skal til for å drive effektiv etterretning. Da ligger det i dette miljøets natur å jobbe for videst mulig rammer, sa Romarheim.
Storkammer
Til debatten kom også svenske Alexander Ottosson. Han er en av juristene som har jobbet frem saken som nå er oppe i EMDs storkammer om nettopp bulkinnsamling av data. Saken gjelder lovligheten av den tilsvarende svenske loven, som ble vedtatt så langt tilbake som i 2008. Også den engelske loven prøves av storkammeret. Forhandlingene fant sted i juni. Dom kan mest sannsynlig ventes i 2020.
Olav Lysne, tidligere leder for utvalget som først utredet et forslag til ny lov, sa at det er to sterke hensyn som kolliderer i arbeidet med en slik lov, retten til liv og sikkerhet, og retten til privatliv.
– Vi har enormt sterke grunner til å gjøre dette, og vi har enormt sterke grunner til å la være. Men vi må ta en beslutning. Det finnes ingen måte e-tjenesten kan operere i det digitale rom uten at de vil få tilgang til privat informasjon. Jeg er ganske overbevist om at det er på kontrollmekanismesiden at kampen vil stå, men uansett finnes det ingen beslutning vi kan ta i denne saken som er uten skadevirkninger, sa Lysne.
