Den europeiske menneskerettsdomstolen konkluderte i høst, under dissens, med at britenes dataovervåking er i strid med retten til privatliv etter EMK art 8, og med ytringsfriheten etter artikkel 10.
Dommer fra EMD i avdeling kan ankes til storkammeret, men svært få saker slipper inn. Tirsdag besluttet imidlertid domstolen at denne saken skal få ny behandling. Saken kommer da opp på nytt i full bredde, men nå for 17 dommere, i stedet for de vanlige 7.
Snowden-filene
Klagerne har reist spørsmål om lovligheten av det elektroniske overvåkingsapparatet som ble avslørt da Edward Snowden i 2013 overleverte graderte datafiler til avisene The Guardian og Washington Post. Filene avslørte blant annet
- Programmet Tempora, som gjør det mulig for britisk etterretning å lagre backup av all internett-trafikk i de fiberoptiske kablene som går inn og ut av Storbritannia.
- Programmet Upstream, som gjør det mulig for USA å gjøre det samme med kablene som går over Atlanterhavet.
- Programmet Prism, som gjør det mulig for amerikansk etterretning å overvåke trafikken som går gjennom nettgiganter som Microsoft, Facebook, Apple og så videre.
Vil få betydning for Norge
Advokat Jon Wessel-Aas uttalte i høst til Rett24 at utfallet av saken uansett ville få stor betydning for Norge.
– Ikke minst for hvilke rettslige rammer som gjelder når den norske regjeringen vil innføre et såkalt digitalt grenseforsvar her i Norge, sa Wessel-Aas.
I det foreliggende forslaget til ny e-tjenestelov, viser departementet blant annet til Snowden-dommen fra i høst, og legger til grunn at det foreliggende forslaget holder seg godt innenfor denne dommens rammer.
Britiske myndigheter har forsvart programmet dels med at det er nødvendig for å bekjempe terror, og dels med at en bloc-samling av alle data ikke umiddelbart er overvåkning. Britene anførte at det ikke skjer en vesentlig inntrengen i privatlivets fred før en spesifikk del av det innsamlede materialet blir plukket ut til granskning, typisk i forbindelse med en konkret etterforskning.
Manglende kontroll
Domstolen slo i dommen fra i høst, med fem mot to stemmer, ned på manglende judisiell kontroll med datainnhentingen:
«Consequently, while the Court does not doubt that related communications data is an essential tool for the intelligence services in the fight against terrorism and serious crime, it does not consider that the authorities have struck a fair balance between the competing public and private interests by exempting it in its entirety from the safeguards applicable to the searching and examining of content.»
En annen del av klagen gikk på at datalagringen krenket pressens kildevern etter EMK art 10. Dette synet ble tatt til følge med seks mot én stemme.
Også Sverige
EMD har også besluttet at saken Centrum för rättvisa v. Sweden skal behandles i storkammeret. Dette er en relativt parallell sak, der en svensk organisasjon mener svensk overvåking av mobilnettet krenker privatlivets fred. Denne klagen førte, i motsetning til Big Brother Watch-saken mot England, ikke frem da den ble behandlet i avdeling.
EMD mente det svenske systemet, alt i alt, hadde tilstrekkelige rettsikkerhetsgarantier som beskyttet borgerne mot misbruk.
EMDs oppsummering av Snowden-dommen fra i høst finner du her
