Uttalelsen kommer som følge av en lang kampanje fra aktivister og studenter fra små øystater med Vanuatu i ledelsen. Mennesker som står på frontlinjene i møte med de verste konsekvensene av klimaendringene. De ba domstolen svare på to spørsmål.

Først, hvilke folkerettslige forpliktelser har stater til å sikre beskyttelse av klimasystemet og andre deler av miljøet mot menneskeskapte klimagassutslipp for stater og for nåværende og fremtidige generasjoner? Og den andre, hva er de rettslige konsekvensene av disse forpliktelsene for stater som ved sine handlinger og unnlatelser har forårsaket betydelig skade på klimasystemet og andre deler av miljøet?

Sterk uttalelse

Domstolen kom med en sterk uttalelse som gledet mange. Om klimamål sier ICJ at det ikke er nok at stater kun leverer klimaambisjonene sine under Parisavtalen, men at det er innholdet som er viktig. Klimamålene som meldes inn må gjenspeile hver enkelt stats høyeste mulige ambisjon og være progressivt mer ambisiøse over tid for å holde seg under 1,5 gradersmålet. ICJ avviste argumentet om at svake klimamål oppfyller internasjonale forpliktelser. Stater kan ikke mer gjemme seg bak vage løfter. Ambisjoner er en juridisk plikt, ikke et spørsmål om skjønn. Domstolen bemerket at klimaskader skyldes flere nasjoner som har vært historiske forurensere, men at det alene ikke er et gyldig argument for at ingen kan stilles til ansvar. Tvert i mot, hver nasjon kan holdes juridisk ansvarlig for sitt bidrag til skaden.

Et sentralt punkt for Norge i denne avgjørelsen er domstolens funn om at produksjon, forbruk og tildeling av lisenser og subsidier til fossilt brensel kan være brudd på folkeretten. Dette betyr at en regjering som den norske kan saksøkes for å ha gitt lisenser til olje- og gassleting eller for å ha «unnlatt å utvise tilbørlig aktsomhet ved ikke å iverksette nødvendige regulatoriske og lovgivningsmessige tiltak for å begrense utslippsmengden som forårsakes av private aktører under dens jurisdiksjon». Det vil også si at Norge må utrede skadene statens aktiviteter vil forårsake, i tråd med best tilgjengelig vitenskap. Domstolen sier at det er irrelevant hvor denne skaden finner sted.

Må revurdere

Et slikt funn fra verdens øverste domstol er neppe noe Norge kan overse. Regjeringen må raskt revurdere den aggressive oljepolitikken som i dag føres og som verdsetter kortsiktig profitt høyere enn menneskeliv. Det bryter med Norges folkerettslige forpliktelser om å utvise tilbørlig aktsomhet, gitt at effektene av skaden som forårsakes i dag ikke konsekvensutredes på en adekvat måte og i tråd med best tilgjengelig vitenskap. En forpliktelse som er blitt bekreftet av EFTA-domstolen, britisk høyesterett og nå også FN-domstolen. Velger regjeringen å ignorere denne avgjørelsen og unnlater å gjøre store endringer i dagens energipolitikk, åpnes utvilsomt dørene for utallige nye søksmål mot Norge fra mennesker verden rundt som etterlyser klimarettferdighet i møte med en eksistensiell trussel – og med rette.