10 måneder er gått sin forhandlingene ble holdt i Strasbourg i november i fjor. En lang rekke klager er forent til tre saker, som avsies samlet klokken 10 på torsdag.
Sakene har det til felles at alle stiller spørsmål om lovligheten av det massive, elektroniske overvåkingsapparatet som ble avslørt da Edward Snowden i 2013 overleverte graderte datafiler til avisene The Guardian og Washington Post. Filene avslørte blant annet
- Programmet Tempora, som gjør det mulig for britisk etterretning å lagre backup av all internett-trafikk i de fiberoptiske kablene som går inn og ut av Storbritannia.
- Programmet Upstream, som gjør det mulig for USA å gjøre det samme med kablene som går over Atlanterhavet.
- Programmet Prism, som gjør det mulig for amerikansk etterretning å overvåke trafikken som går gjennom nettgiganter som Microsoft, Facebook, Apple og så videre.
– Vannskille
Blant klagerne er blant andre Amnesty International. Deres advokat, Nick Williams, uttalte i fjor til The Guardian at denne rettssaken etter hans syn representerer et vannskille for privatliv og ytringsfrihet.
Advokat Jon Wessel-Aas representerte Snowdens partshjelpere da Snowden i 2016 ønsket å komme til Norge for å motta Ossietzky-prisen. Han tror EMD kommer til å konkludere med at EMK er blitt krenket.
– Den aktuelle saken er interessant av flere grunner. For det første fordi det overvåkingsregimet som angripes av klagerne, først ble kjent i sin fulle bredde som følge av Snowdens avsløringer i 2013. For det andre fordi EMD er bedt om å ta stilling ikke bare til hvorvidt det britiske systemet er i strid med personvernet etter EMK artikkel 8, men også til om om det krenker pressens kildevern etter EMK artikkel 10 om ytringsfrihet, sier Wessel-Aas.
Vil få betydning for Norge
Han forteller at det under de muntlige forhandlingene i fjor, kom frem mye informasjon om fraværet av judisiell kontroll med disse programmene.
– Under sakens gang er det kommet frem at det samles inn og lagres store mengder kommunikasjonsdata, basert på det som i praksis er rullerende seksmåneders tillatelser gitt av regjeringen selv, uten noen uavhengig judisiell kontroll. Dermed er det i realiteten den utøvende makt, og overvåkningstjenestene selv, som bestemmer hva som anses nødvendig og forholdsmessig. Det er selvsagt et komplekst faktum med mange nyanser og rettslige problemstillinger.
Wessel-Aas mener likevel det er svært sannsynlig at EMD vil konstatere krenkelse. Dette på grunn av kombinasjonen av manglende uavhengig judisiell kontroll, og de svært vide fullmaktene den utøvende myndighet er gitt.
– Utfallet av saken vil uansett få stor betydning, ikke minst for hvilke rettslige rammer som gjelder når den norske regjeringen vil innføre et såkalt digitalt grenseforsvar her i Norge, sier Wessel-Aas.
Godtok svensk system
Britiske myndigheter har forsvart programmet dels med at det er nødvendig for å bekjempe terror, og dels med at en bloc-samling av alle data ikke umiddelbart er overvåkning. Britene anfører at det ikke skjer en vesentlig inntrengen i privatlivets fred før en spesifikk del av det innsamlede materialet blir plukket ut til granskning, typisk i forbindelse med en konkret etterforskning.
Wessel-Aas sier at de overvåkingssakene som tidligere har endt med krenkelse, ofte har fokusert på uklare hjemler og manglende judisiell kontroll.
– Vi kan se av den rettspraksis som allerede foreligger, at EMD har godtatt for eksempel de systemene som i dag er i virke i Tyskland og i Sverige. Dette fordi ingen av dem tillater vilkårlig masseinnsamling av kommunikasjonsdata, men inneholder krav om uavhengig, judisiell forhåndskontroll både med hensyn til kriteriene for selve innsamlingen, og for den etterfølgende bruken av innsamlede data. Blant annet stilles det krav om sletting av data som ikke er relevante, sier Wessel-Aas.
Sakene som blir avgjort torsdag har titlene
- Big Brother Watch and Others v. the United Kingdom,
- Bureau of Investigative Journalism and Alice Ross v. the United Kingdom, og
- 10 Human Rights Organisations and Others v. the United Kingdom
Rett24 vil formidle resultatene straks de foreligger.
