– Hva var det som førte deg til jusstudiet?

– Familien på mor og farssiden er fra Narvik, vi flyttet nordover etter grunnskolen. I min familie var det sivilingeniører, og da var det nærliggende å gå på ingeniørhøyskolen i Narvik. Derfor tok jeg naturfaglinjen på videregående, men det tente ikke den store gnisten i meg. Juss hadde jeg hatt lyst til lenge, så da ble det jusstudier i Tromsø i stedet.

– Hadde du noen plan om hva du skulle bruke det til?

– Da jeg var ferdig på studiet på slutten av 90-tallet var det veldig vanskelig på arbeidsmarkedet. Så da tok jeg det jeg fikk. Først jobbet jeg litt på et sykehjem, og på forværelset i justisdepartementet. Dette var før Politidirektoratet var opprettet, og derfor var politimesterne ofte innom departementet. På et tidspunkt møtte politimesteren i Salten, som det het den gangen, og da gikk jeg rett og slett bort og spurte ham om muligheten for jobb. Da jeg litt senere søkte på en ledig stilling, så visste han i hvert fall hvem jeg var. Så at jeg havnet i påtalemyndigheten var nok litt tilfeldig, men så trivdes jeg jo veldig godt.

– Hva var det du likte?

– Jeg husker godt den første dommen, med navnet mitt som møtende aktor på den første siden. Jeg følte det var mye ansvar, og hele tiden nye problemstillinger. Så selv om det er mye strafferett og -prosess, så synes jeg aldri at jeg blir utlært.

Tok pauser

Etter noen år som politiadvokat ble Stoltenberg konstituert som statsadvokat i Bodø, og deretter fast utnevnt i 2003. Der har hun vært siden, med to avbrekk. Det første var tre år ved Politihøgskolen i Bodø.

– Politidistriktet dekker Nordland fra Brønnøysund til Vesterålen og Ofoten. Det er åtte rettssteder, pluss at vi drar endel til Tromsø. Jeg hadde fått to barn og ønsket å prøve å unngå reising for en periode. I tillegg til at jeg hadde veldig lyst til å undervise, så jeg fikk studert pedagogikk og undervist studentene. Jeg ble der i tre år. Det andre avbrekket var da jeg senere søkte jeg meg til Eurojust i Haag. Det hadde vært en drøm helt siden ordningen ble opprettet. Jeg spurte mannen min om han hadde lyst til å dra til Nederland, og han var med. Så da dro vi hele familien.

– Hva kunne han gjøre i Haag?

– Barna var 8 og 10, og ny skole krevde tett oppfølging. Så han var hjemmeværende den perioden, og etterhvert student. Vi erfarte at det var helt nødvendig at en av foreldrene var hjemmeværende for å få det hele til å gå rundt.

– Hva gjør en norsk påtalejurist i Eurojust?

– Dette er en EU-institusjon, som fasiliterer samarbeid i straffesaker innad i Europa. Norge var det første landet som fikk en samarbeidsavtale med EU om dette. Så selv om vi ikke er EU-medlem, fik Norge eget kontor, bestående av en statsadvokat plassert på Eurojust, og mulighet til å samarbeide om straffesaker helt på linje med andre land. Det gjelder for eksempel saker om bestilling av overgrep i EU-land, og i saker om narkotikatransport på tvers av Europa vil det være behov for å bistå med etterforskningsskritt på tvers av jurisdiksjonene. I Eurojust kan man gå direkte til representanter for andre land, og få avklaring på lovgivning og fremgangsmåte for å få fortgang og bistand til for eksempel bruk av utradisjonelle etterforskingsmetoder, eller hjelp til bevisinnhenting. I tillegg hadde vi tett samarbeid med Europol. Juristene i Eurojust har verdens morsomste jobb.

Dro hjem

Etter utløpet av fireårsperioden i Nederland dro Stoltenberg hjem i 2020, der hun ble konstituert som embetsleder og førstestatsadvokat høsten 2020.

– Hvor mye lederjobb ligger i en sånn stilling, og hvor mye er tradisjonelt påtalearbeid?

– Jeg har halv portefølje, så det indikerer jo hva man forventer. Forventningen er at halve tiden går med til å lede kontoret. Statsadvokatene jobber jo veldig selvstendig, men det jeg bruker mye av ledertiden på er å ha kontakt med politidistriktet, andre embetsledere og Rikadokaten, i det å pensle ut hvordan vi skal målrette innsatsen og drive best mulig fagledelse. Når det kommer direktiver fra Justisdepartementet og Riksadvokaten, så står vi sentralt i å implementere det lokalt.

– Mye av norsk påtalearbeid skjer i politiet, som er organisatorisk underlagt politimesteren. Hvordan er det å lede dette arbeidet når det politiadvokatene er i enn annen linje?

– Jeg synes i utgangspunktet ikke det er spesielt vanskelig. Vi har jo også fagledelse overfor etterforskere, så jeg ser klare fordeler med at politijuristene ikke skilles ut av politiet. Det er blant annet basert på erfaringen fra Eurojust, der det var en klar fordel at påtalejuristene satt tett på etterforskerne. Disse tette båndene kommer straffesaken til gode, sammenlignet med land hvor det kanskje er et større hierarkisk skille mellom påtale og politi.

– Og sommerferien i år?

– Vi var en tur tilbake i Haag like før sommeren, strandet på grunn av flystreiken. Så vi har vi bestemt oss for å bli i Nord-Norge. Så det blir Lofoten og en tur på hytta for oss.