Av sluttinnleggene i saken som skulle startet i april, fremkom det at Hans Henrik Klouman mente hans krav på erstatning fra Equinor utgjorde minst 8 millioner kroner, i tillegg til oppreisningserstatning. Grunnlaget var det han mente var gjengjeldelse og ulovlig endringsoppsigelse.
Hovedforhandlingen i april ble like før oppstart utsatt grunnet sykdom, og onsdag kunne Dagens Næringsliv fortelle at tvisten er forlikt. Detaljene i avtalen er ikke kjent, men Equinor opplyser til DN at det er enighet om at Kloumann ikke lenger skal jobbe i selskapet. Han har hatt tittelen «spesialrådgiver» etter at han ble avsatt fra stillingen som juridisk direktør.
Fikk ikke se granskningsrapport
Sentralt i tvisten sto en granskningsrapport laget av SANDS. Rapporten var bestilt som følge av at det høsten 2018, kort tid før Klouman ble omplassert, var levert en bekymringsmelding rettet mot Klouman. Klouman fremholdt at hans omplassering hadde direkte forbindelse til granskningens konklusjoner, noe Equinor avviste.
Klouman var flere ganger innom Høyesteretts ankeutvalg, i forsøk på å få innsyn i rapporten, men uten hell. Equinor fikk medhold i at rapporten var underlagt advokaters taushetsplikt.
Les: Høyesterett forkastet innsynsanke fra Equinors tidligere juridiske direktør
Vil ha nye regler
Kloumans prosessfullmektig, Cato Schiøtz fra Glittertind, bekrefter at saken nå er forlikt. Samtidig mener han at Advokatforeningen må behandle hele spørsmålet om etiske regler for granskninger på nytt. Dagens regelsett kom på plass i fjor sommer, etter at utvalget blant annet hadde hatt møte med nettopp Klouman og Schiøtz.
– Reglene slik de er i dag er for dårlige. Særlig gjelder dette når resultatet av granskningen påberopes uten at den som granskes får anledning til å imøtegå detaljene. Og så skjuler man seg bak taushetsplikten. Hovedregelen bør være at resultatet forelegges for den som er omtalt. Det gjøres jo også som oftest, men det er helt opp til oppdragsgiveren. Både kontradiksjonen og innsynsretten må styrkes, sier Schiøtz.
Han mener granskningsinstituttet de siste årene har hatt en urovekkende utvikling.
– Det er særlig to ting jeg vil trekke frem. Det første er at jeg mener å se en tiltagende tendens til misbruk av granskninger.
– Hva slags misbruk?
– At man bruker granskning som ledd i en intern maktkamp, rett og slett fordi man vet at granskere alltid er for strenge.
– For strenge?
– Ja, det er det andre poenget mitt. Det er veldig mye etterpåklokskap, og en gransker som ikke finner noe kritikkverdig har jo ikke gjort jobben sin. Jo mer man finner, jo grundigere er man. Det er en rar psykologi i dette, som fører til at granskerne bruker for små masker i garnet, sier Schiøtz.
Uavhengighet
Han mener dette særlig er et problem når institusjoner har faste granskere.
– En fast gransker har ikke den uavhengigheten som er ideell. Han kan bli opptatt av tilfredsstille oppdragsgiver, for å få flere oppdrag. Jeg har ved flere anledninger vært kritisk til Advokatforeningens regler om dette, og jeg mener foreningen må ta dette opp på nytt, sier Schiøtz.
I Advokatforeningens retningslinjer for private granskninger står det i punkt 5.3 at det skal «vurderes» om den granskede skal forelegges granskernes rettslige vurdering. Den granskede skal dessuten som hovedregel «orienteres om utfallet av granskingen for deres del».
Retningslinjene finner du her.
