Kloumann var juridisk direktør i Equinor frem til sommeren 2019, og krever erstatning for ulovlig endringsoppsigelse. Han er fortsatt ansatt i Equinor, men nå som seniorrådgiver.

Equinor bestrider kravet, og 22. april starter hovedforhandlingen i Ringerike, Asker og Bærum tingrett. I den forbindelse krever han fremlagt en en granskningsrapport SANDS utarbeidet for Equinor. Rapporten var bestilt som følge av en bekymringsmelding rettet mot Klouman.

Annonse

Har du et ønske om å bidra til rettsikkerheten for barn og unge?

Bevisforbudet

Innholdet i rapporten er aldri blitt offentlig kjent. Spørsmålet har nå vært om Klouman har rett til å kreve den fremlagt som bevis, eller om den er dekket av advokatenes taushetsplikt. Equinor har fremholdt at omplasseringen av Klouman ikke bygget på rapporten, og lagmannsretten i februar la til grunn at Equinor ikke har varslet bevisførsel om granskningen. 

Borgarting lagmannsrett kom i februar til at rapporten var underlagt bevisforbudet for advokatkorrespondanse, og det er anken over denne avgjørelsen som Høyesteretts ankeutvalg nå har behandlet.

Den avgjørende rettspraksisen på området er fra 2014, da Høyesterett drøftet grensen for advokaters taushetsplikt ved granskninger. Spørsmålet var definisjonen på «egentlig advokatvirksomhet», kontra for eksempel eiendomsmegling eller formuesrådgivning.

Internt etisk regelverk

Høyesterett skrev at dersom en granskning «kan få rettslige konsekvenser, vil også mer omfattende kartlegging av faktum» kunne være egentlig advokatvirksomhet, fordi innhentingen og systematiseringen av faktum og de juridiske vurderingene da ofte vil «henge nært sammen»

Klouman anførte overfor lagmannsretten at SANDS-rapporten måtte unntas fra bevisforbudet, fordi det ville krenke hans rett til rettferdig rettergang å nekte innsyn i et etter hans syn viktig bevis. Det ble dessuten anført at rapporten innebar «avklaring og analyse av faktiske forhold som ikke har noen side mot konfidensialitet»

Lagmannsretten var ikke enig, og skrev blant annet.

«Slik lagmannsretten ser det, er det mest naturlig å karakterisere en bedømmelse av om en arbeidstaker har brutt arbeidsgiverens interne etiske regelverk som en juridisk vurdering.»

Annonse

Jurist - seniorrådgiver

Håpet på fravikelse

Kloumans prossesfullmektig i saken, Cato Schiøtz fra Glittertind, opplyser at de anket til Høyesterett med håp om at retten skulle fravike avgjørelsen fra 2014. Onsdag fant Høyesteretts ankeutvalg det enstemmig klart at anken ikke kan føre frem, og anken ble følgelig forkastet.

– Vi anket fordi vi mente det var et prinsipielt spørsmål, men vi er innforstått med at avgjørelsen fra 2014 er vanskelig å komme rundt. Vi ønsket en omgjøring, men Høyesterett ville ikke fravike. Det får vi bare ta til etterretning, sier Schiøtz.

Klouman har også anket en annen avgjørelse fra lagmannsretten, der hans krav om fastsettelsesdom på at han var blitt utsatt for en ulovlig endringsoppsigelse ble avvist under henvisning til manglende rettslig interesse. Denne anken er ennå ikke avgjort i ankeutvalget.

Lagmannsrettens nå rettskraftige kjennelse om bevisforbud finner du her