– Slik jeg ser det, finnes det ikke én enkel måte å løse utfordringen på

I kjølvannet av Dagens Næringslivs artikler om advokaters timepriser de siste ukene, fikk justisministeren sist uke nok en gang spørsmål om tiltak for å regulere kostnadsnivået i sivile saker.

Dette skjedde i form av et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland (SV), der han ba statsråden vurdere behovet for fastsatte satser eller et øvre tak på hvor mye sakskostnader en part kan kreve dekket fra motparten.

Torsdag kom justisministerens svar, og der viser hun blant annet til at domstolene plikter å redusere erstatning for sakskostnader i den grad de overstiger det som er rimelig. 

Småkravsprosess

«Årsakene til at tvistelovens intensjon om lavere kostnader foreløpig ikke synes å ha slått til i praksis, er mange og sammensatte. Dette må ses i et større bilde enn sammenhengen med salærsatser for forretningsadvokater i store kommersielle transaksjoner og tvister. Slik jeg ser det, finnes det ikke én enkel måte å løse utfordringen på», skriver Emilie Mehl (Sp).

Videre gjentar hun, som ble kjent i fjor, at departementet utreder muligheten for å heve den øvre terskelen for saker som skal behandles etter reglene om småkravprosess. Denne ligger i dag på 250.000 kroner i tvistegjenstand, etter at summen ble doblet i 2019. Videre skriver statsråden:

«Samtidig må det være bevissthet rundt at ordninger med øvre tak eller satser kan gi opphav til spørsmål som det det kan være krevende å regulere, som for eksempel konsekvensene av at vinnende part ikke fullt ut vil få dekket sine nødvendige og rimelige kostnader ved saken. Det er derfor etter mitt syn nødvendig også å se på spørsmålet i en bredere sammenheng, og ikke minst med en innfallsvinkel som er å forhindre at for store sakskostnader påløper i første omgang – for partene på begge sider.»

Rettshjelpsatsen

Diskusjonen om maksgrense på sakskostnader har pågått i årevis, uten at det har munnet ut vesentlige lovendringer, ut over økningen i småkravsterskelen. I et høringsnotat fra 2018 ble det for eksempel foreslått  at tilkjente sakskostnader ikke skal kunne være høyere enn 40 prosent av tvistesummen, innen visse rammer.

SV har tidligere foreslått å knytte erstatningen for sakskostnader til en timepris som ikke kan overstige et viss antall ganger den offentlige salærsatsen.

– Da kan folk som vil betale i dyre dommer for en advokat gjerne betale seks-syv tusen i timen for det selv, uten at motparten må risikere å betale langt over det som er rimelig. Et slikt system finnes i en rekke andre land, sa Unneland til Rett24 i fjor vår.