Det fremkommer i et brev justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) sendte til Stortingets justiskomité for to uker siden.
Bakgrunnen er at komitéen denne uken behandlet lovforslaget om å begrense ankeadgangen i sivile saker, i et forsøk på å redusere kostnadsnivået. I den anledning stilte komitéen en rekke spørsmål til statsråden, blant annet knyttet til hvilke vurderinger som er gjort rundt muligheten for å innføre en makspris på advokattjenester.
Makspris
I svaret opplyser Mehl at det etter departementets syn særlig er tre typer tiltak som peker seg ut med hensyn til å dempe kostnadsveksten i sivile saker:
- ulike varianter av normering (sakstyper, tvistesum mv.),
- aktiv saksstyring, og
- endringer knyttet til ankeinstansens rolle.
Videre opplyser Mehl at Domstoladministrasjonen, i samarbeid med Dommerforeningen og Advokatforeningen, planlegger å nedsette en arbeidsgruppe, som skal utarbeide nye felles retningslinjer for sivile saker.
Arbeidsgruppen skal blant annet vurdere om gjennomføringen av sivile saker «kan tilpasses den enkelte sakens art, størrelse og tvistesum i større grad enn i dag». Videre skriver Mehl:
«Til komiteens spørsmål om utredning av en begrensning eller et tak for sakskostnader, vil jeg også opplyse om at departementet for tiden utreder muligheten for å heve verdigrensen for saker som skal behandles etter reglene om småkravprosess, og med dette gi reglene om sakskostnadsbegrensninger i småkravsaker virkning i flere saker.»
Spørsmålet om maksgrense for sakskostnader ble foreslått av departementet i et høringsnotat fra 2018. Blant forslagene den gangen var
- at sakskostnadene ikke skal være høyere enn 40 prosent av tvistesummen, dersom tvistesummen er under et visst nivå (f.eks. 500.000 kroner)
- at retten skal ha plikt til å informere partene om adgangen til å be retten fastsette salæret
- en dobling av terskelen for småkravprosess til 250.000 kroner
- en dobling av ankesummen til 250.000 kroner
- økt adgang til å nekte bevis
- en diskusjon om å utvide adgangen til ankenektelse
- adgang til å avtale juridisk kyndige meddommere
Det eneste som ble gjennomført den gangen var doblingen av terskelen for ankesum og småkravsprosess. I løpet av våren vil ankeadgangen bli innskrenket. Det vil også bli vedtatt at retten skal ha plikt til å informere partene om adgangen til å be retten fastsette salæret.
Nå er det altså klart at regjeringen vurderer å løfte småkravssummen enda høyere.
Ber om ny utredning
Konsekvensen vil være at flere saker pålegges de begrensningene som følger av småkravsprosessen, som for eksempel at sakskostnadene ikke kan overstige 20 prosent av tvistesummen. Flertallet i justiskomiteen, det vil si regjeringspartiene pluss SV, innstilte tirsdag på at Stortinget skal be regjeringen «utrede hvordan partenes sakskostnader i sivile saker kan bli lavere, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte».
SVs justispolitiske talsperson Andreas Sjalg Unneland mener domstolene er i ferd med å bli «et tvisteløsningsorgan for rikfolk», og vil at regjeringen skal plukke opp makspris-sporet på nytt.
– En måte å få kostnadene betydelig ned, er å begrense hvor mye av en parts egne sakskostnader som kan kreves dekket av motparten. Vi foreslår at man burde utrede et øvre tak, kall det gjerne en makspris, på hvor mye som kan kreves dekket av motparten. Da kan folk som vil betale i dyre dommer for en advokat gjerne betale seks syv tusen i timen for det selv, uten at motparten må risikere å betale langt over det som er rimelig. Et slikt system finnes i en rekke andre land.
Skremmer folk
SV mener kravet til motparten kan knyttes til en timepris som ikke kan overstige et viss antall ganger offentlig salær.
– I dag er regelen at det gis full erstatning for alle «nødvendige kostnader ved saken.» Dette er en for skjønnsmessig vurdering og tidligere høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn har foreslått at lovgiver må på banen. De har foreslått at «Et naturlig korrektiv kan være å ta utgangspunkt i hvilken timepris et rimelig antall dyktige advokater innenfor saksfeltet ville vært villig til å ta på seg prosessoppdraget for.» (Lov og Rett nr. 6/2019).» Høye timepriser fungerer som en effektiv måte å skremme folk for å ta saker til domstolen. Det truer rettssikkerheten og derfor er det nødvendig å iverksette tiltak, sier Unneland.
