Midt i juli sendte Justisdepartementet ut forslag til en rekke endringer i tvisteloven. Høringen er en oppfølging av evalueringen av tvisteloven, og er basert på innspill fra diverse aktører i rettspleien. Hovedformålet er å effektivisere saksbehandlingen, og få kostnadene ned.
Blant forslagene det er særlig verdt å merke seg, er
- At sakskostnadene ikke skal være høyere enn 40 prosent av tvistesummen, dersom tvistesummen er under et visst nivå (f.eks. 500.000 kroner)
- At retten skal ha plikt til å informere partene om adgangen til å be retten fastsette salæret
- En dobling av terskelen for småkravprosess til 250.000 kroner
- En dobling av ankesummen til 250.000 kroner
- Økt adgang til å nekte bevis
- En diskusjon om å utvide adgangen til ankenektelse
- Adgang til å avtale juridisk kyndige meddommere
I pressemeldingen som ledsaget forslaget, skrev statssekretær Sveinung Rotevatn (V) at reglene «må sikre at kostnadene står i et rimelig forhold til sakens betydning».
– Mye bra
Ola Ø. Nisja i Wikborg Reins prosedyreavdeling ga i vår ut «Voldgift i et nøtteskall», sammen med høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg. Han mener forslagene om regulering av sakskostnadene er en spennende tanke, men er skeptisk til forslaget om «juridiske meddommere».
– Høringsnotat inneholder veldig mye bra. Det er et gjennomarbeidet dokument med en rekke fornuftige forslag. Særlig liker jeg de mange forslagene som samlet vil lede til mer effektiv saksgjennomføring. Tvisteloven har allerede markert et positivt vendepunkt for behandling av sivile saker, og nå foreslås en rekke endringer som er egnet til å oppfylle ambisjonene med tvisteloven ytterligere, sier Nisja.
Reduserer salærene
En av de helt sentrale målsetningene med den nye tvisteloven fra 2005, var å redusere sakskostnadene. Ifølge en evaluering som gjengis i departementets endringsforslag, viser analyser at tilkjente sakskostnader i tingrettene i saker med tvistesum på 125.000 kroner eller mer, i gjennomsnitt er redusert med 33,6 prosent fra 2006–2007 til 2009–2011. «Målet om 30 prosent reduksjon i sakskostnadene når det ses bort fra småkravsakene, anses dermed nådd for tingrettenes del», skriver departementet.
Noen avsnitt senere skriver likevel departementet at «inntrykket fra evalueringen er at tvistelovens sakskostnadsregler ikke i nevneverdig grad har bidratt til en reduksjon i sakskostnadene i allmennprosessen», uten at denne tilsynelatende selvmotsigelsen er nærmere adressert.
En ordning som i dag brukes lite, er partenes adgang til be retten fastsette salærkravet etter eget skjønn. I forslaget luftes om denne ordningen skal promoteres mer, ved at det alltid skal opplyses om den i retten.
Vil ha tak
Uansett utvikling siden 2005, ønsker i hvert fall departementet å stramme inn salærkravene ved å sette et tak for sakskostnader. Departementet skriver:
«Også advokatene bør ha et insentiv for ikke å nedlegge et arbeid av et slikt omfang at utgiftene til rettshjelp blir betydelige sett i relasjon til tvistens økonomiske verdi. På samme måte kan ikke advokatene regne med at man kan kreve dekket timepriser som står i et klart misforhold til sakens karakter.
Departementets foreløpige vurdering er at det kan være hensiktsmessig å innføre en øvre grense for erstatning for sakskostnader i saker etter allmennprosess i tilfeller der tvistesummen er relativt begrenset. Det synes imidlertid å være hensiktsmessig med regler som åpner for å gjøre unntak under henvisning til motpartens forhold.»
– At departementet retter oppmerksomheten mot sakskostnadsnivået mener vi er positivt. Sakskostnader må ikke bli et effektivt hinder mot at man oppnår sin rett. En nærmere regulering av tvister med relativt sett lavere tvistesum er en spennende tanke, mener Nisja.
Juridiske meddommere?
Et spørsmål som handler mindre om effektivitet, og mer om domstolenes evne til å konkurrere med voldgiftene, er forslaget om at partene skal kunne avtale juridiske meddommere. Etter forslaget skal partenes personvalg respekteres om ikke særlige grunner taler mot: «Det antas at hensynet til domstolenes uavhengighet er tilstrekkelig ivaretatt ved at retten har adgang til å overprøve partenes forslag eller ønske etter en konkret vurdering», heter det i forslaget.
Voldgiftsekspert Nisja er skeptisk.
– Jeg er usikker på forslaget om å innføre en regel som innebærer at partene i sine avtaler i praksis skal kunne binde domstolene med hensyn til at retten settes med juridisk fagkyndighet. Ordningen med juridisk fagkyndighet har vært lite brukt i praksis, og det at kontraktsparter i så stor grad skal kunne bestemme hvem som skal sitte som dommere i norske domstoler reiser noen prinsipielle spørsmål som nok bør utredes nærmere. Norske embetsdommere er meget dyktige, og jeg ser vel ikke det store behovet for en slik ordning som er foreslått, sier Nisja.
