De faktiske forholdene i saken mot den nå 26 år gamle mannen er ikke omstridt. I løpet av fem dager i fjor høst gjorde han 21 telefonoppringninger, i tillegg til en lang rekke SMS'er, til en politiadvokat ved Oslo politidistrikt.
I meldingene skrev han blant annet:
«det hjelper ikke å blokkere meg», «kommer bare å gjøre situasjonen veldig ubehagelig for deg», «Jeg kan være ekstrem plagsom», «trekk deg fra min sak. Ikke gjør dette vanskelig».
Fant nummeret på nettet
Forhistorien var at 26-åringen anmeldte en person for brudd på et besøksforbud. Saken ble henlagt på bevisets stilling. 26-åringen påklaget henleggelsen. Dette i et brev som, i tillegg til en rekke kjønnsrelaterte skjellsord, inneholdt anklager om systematisk rasisme. Statsadvokaten opprettholdt likevel henleggelsen. Det var etter dette at 26-åringen bestemte seg for å kontakte politiadvokaten personlig.
Mobilnummeret fant 26-åringen på nettsiden til politiadvokatens forrige arbeidsgiver. Politiadvokaten forklarte at han opplevde den første telefonsamtalen som svært ubehagelig, med aggressivt og grovt språk. Telefonene haglet inn, med ni oppringninger første dagen. Resten ble ikke besvart.
– Skaper utrygghet
Senere kom det flere telefoner og SMS'er fra nye telefonnumre, med innhold som nevnt over. En annen av meldingene lød: «Hei' Det hjelper ikke å blokkere meg. Jeg kan ringe deg fra 100 forskjellige telefoner».
Forsvarer Randulf Schumann Hansen anførte at mannens atferd måtte sees i kontekst at han følte seg dårlig behandlet av politiet i forbindelse med den underliggende besøksforbud-saken. Lagmannsrettens flertall er ikke overbevist, og mener 26-åringens opptreden «skapte et ubehag og en utrygghet som går ut over det en politijurist skal behøve å tåle ved utøvelsen av sitt arbeid». Retten skriver:
«Det var etter flertallets syn ingen ting i den aktuelle situasjonen som ga en rimelig, akseptabel grunn til at siktede skulle henvende seg direkte til B på den måten han gjorde. Etter en samlet vurdering er det flertallets syn at tiltaltes atferd er utilbørlig, klanderverdig og uberettiget, og at den er rettsstridig i lovens forstand.»
Tilleggsdom
26-åringen soner for tiden en bedrageridom på ett år og tre måneders fengsel. Statsadvokaten besluttet opprinnelig at tiltalen for rettsstridig atferd overfor en aktør i rettspleien skulle avgjøres ved påtaleunnlatelse. Slik ble det ikke. Lagmannsretten skriver:
«Selv om utgangspunktet er straff av fengsel i 30 dager, ville forholdet gitt et mindre utslag på straffen hvis det hadde blitt pådømt sammen med bedrageriene han nå soner straff for (...). Lagmannsretten anser at en straff av fengsel i 15 dager som tilleggsdom, er passende. Dette er i samsvar med aktors påstand.
Forsvarer har anført at det i dette tilfellet ikke bør fastsettes noen reaksjon. Lagmannsretten oppfattet det dit hen at tiltalte først ble gitt påtaleunnlatelse (...), men at tiltalte ikke godtok dette. Det er lagmannsrettens syn at straffutmålingsutsettelse (...) ikke er hensiktsmessig når tiltalte allerede soner en lengre
fengselsstraff, og det avsies tilleggsdom.»
– Saken reiser vanskelige spørsmål om når en adferd er såkalt rettsstridig. En enstemmig tingrett mente at min klient ikke overtrådte denne grensen. Flertallet i lagmannsretten kom til motsatt resultat, sier forsvarer Randulf Schumann Hansen, som mener det er aktuelt å anke saken til Høyesterett.
– For min klient er dette et prinsipielt spørsmål. Han fikk tilbud om å få avgjort saken ved påtaleunnlatelse, men ønsket at domstolen skulle vurdere saken, sier Hansen.
