Stortinget vedtok i mai 2022 ny lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven). Et viktig element er at Disiplinærnemnden og Advokatbevillingsnemnden erstattes av et nytt organ kalt Advokatnemnda.

I forbindelse med den forestående ikrafttredelsen er høringsrunden om ny advokatforskrift nylig avsluttet. Regjeringsadvokaten har i sitt høringssvar til ny advokatforskrift anført flere gode grunner for at sekretariatet bør være i offentlig regi og ikke bør underlegges Advokatforeningen. I tillegg til høringssvaret, er disse synspunktene blitt kjent via en artikkel i Advokatbladet 17. januar 2024. Regjeringsadvokaten foreslår blant annet at sekretariatet for Advokatnemnda underlegges Statens sivilrettsforvaltning eller Klagenemndsekretariatet. Etter mitt syn er det førstnevnte mest naturlig, men det er en detalj i denne sammenhengen.

Fare for rolleblanding

Det er all grunn til å ta det Regjeringsadvokaten påpeker på alvor – faren for rolleblanding og interessekonflikter er nokså åpenbar hvis Advokatforeningen skal være sekretariat for den nye offentlige nemnda. I tillegg kommer at offentlig regelverk selvsagt bør håndheves av det offentlige, i tråd med det som er vanlig på alle andre områder. Gjennom dette kan forvaltningspraksis for det nye regelverket utvikles på samme måte som ellers, og uten hensyn til særinteresser. Det burde være opplagt, men for en forening som sliter med å begrunne sin egen eksistens i dagens virkelighet, er det tydeligvis ikke det.

Reguleringene av advokatvirksomhet har en sammensatt historikk. Man har på den ene siden et offentlig tilsyn (Tilsynsrådet for advokatvirksomhet) og to statlige nemnder, mens man på den annen side har Advokatforeningen og dens disiplinærutvalg. Arbeidsdelingen på statlig side går i hovedsak ut på at advokatbevillinger, autorisasjoner og tilsyn med advokaters regnskaper mv. er underlagt statlig kontroll via Tilsynsrådet og Advokatbevillingsnemden, mens disiplinærsakene håndteres av den statlige Disiplinærnemnden.

Parallell utvikling

For medlemmer av Advokatforeningen, som er langt de fleste advokater, er imidlertid de regionale disiplinærutvalgene førsteinstans i disiplinærsaker. Advokatforeningen driver også sekretariatet for de statlige nemndene. Denne særordningen, hvor en privat organisasjon er en betydelig premissgiver for offentlige forvaltningsvedtak, er nettopp uttrykk for den sammensatte historikken dagens reguleringer har.

Det er også en kjensgjerning at de advokatetiske reglene, som i mange år har gjeldt som statlig forskrift, opprinnelig ble forfattet og håndhevet av Advokatforeningen. Gjennom dette, og senere hendelser, har Advokatforeningen skaffet seg hånd om utøvelse av offentlig myndighet på området. Men foreningen har åpenbart ikke hevd på en slik rolle.

I løpet av den tiden det nåværende systemet er blitt til, har det parallelt funnet sted en rivende utvikling av regelverk for alle andre bransjer. I tillegg til generelle reguleringer og rapporteringskrav på områder som regnskap, skatt og avgift, forholder enkelte bransjer seg til egne tilleggsreguleringer på avgiftsområdet og eventuelt tilleggskrav til regnskapet. Eiendomsmeglere og finansinstitusjoner er andre eksempler på aktører som i dag forholder seg til gjennomgripende reguleringer, blant annet innen bokføring, rapportering, personvern og en rekke andre forhold. For privatpersoner har forbrukervernet vokst fram, med egne klagenemnder for forbrukerkjøp, håndverkertjenester og flere andre produkter og tjenester.

Gyllen anledning

I lys av denne utviklingen var ikke bare regelverket for advokater modent for revisjon. Også systemet rundt forvaltning og håndhevelse av regelverk på området var det. Advokatforeningens plass og rolle er i de aller fleste henseender utgått på dato, og det er ingen grunn til å medbringe levninger av denne anakronismen inn i en ny regulatorisk virkelighet.

Ny advokatlov og advokatforskrift er derimot en gyllen anledning for å bringe organiseringen av dette feltet inn i en form som svarer til dagens øvrige organisering av det offentliges tilsyns- og kontrollvirksomhet. Det ville i dag vært utenkelig å overlate UDIs saksbehandling til en innvandrerorganisasjon, eller la Skattebetalerforeningen være sekretariat for Skatteetaten. Like opplagt bør det være at Advokatforeningen ikke har noe som sekretariat for en offentlig saksbehandlingsprosess å gjøre.

Kompetansen

I tillegg kommer at Advokatforeningen ikke har noen spesiell kompetanse på innholdet i det regelverket som skal forvaltes. Når det gjelder det etiske regelverket, har Advokatforeningen aldri benyttet relevant spesialkompetanse, det vil si spesialister innen filosofi, idéhistorie, teologi eller tekstvitenskap, for å tolke og utlegge innholdet i den etikken som skal gjelde på området. Dagens sekretariat i Advokatforeningen har heller ikke dokumentert noen erfaring med advokatvirksomhet og de utfordringer dagens advokater står overfor i enkeltsaker.

Advokatforeningen er en privat organisasjon, som ikke uten videre kan pålegges bestemte kvalifikasjonskrav eller en bestemt organisering av sin virksomhet. For det offentlige er det klart enklere å tilpasse organiseringen ut fra behov og regelverkets formål, uten å måtte gå veien om forskrifter og eventuelt møte motstand som bunner i Advokatforeningens behov for selvhevdelse.

Når dette er sagt, er det imidlertid også grunn til å være skeptisk til Regjeringsadvokatens ønsker om å påvirke enda mer av den offentlige forvaltningen, enn embetet allerede gjør. Men det er en annen diskusjon, som ikke bør være avgjørende for de alvorlige og høyst relevante innvendingene Regjeringsadvokaten har mot at Advokatforeningen får en rolle i forberedelsen av saker for Advokatnemnda.