Domstoladministrasjonen har i mange år gjennomført årlige tiltroundersøkelser i befolkningen, der det er spurt om hvor mye tiltro man har til de tre statsmaktene – pluss politiet.

Fra 90-tallet til tidlig 2000-tall lå tiltroen til domstolene stort sett mellom 65 og 75 prosent. Siden 2010 har den ligget jevnt over 80 prosent. Under pandemien gikk tilliten til alle statsmaktene til himmels, og domstolene nådde rekordhøye 92 prosent «oppslutning» i 2020.

Siden har den stabilisert seg tilbake rundt 80 prosent.

Les: Tiltroen til domstolene tilbake på pre-koronanivå

Ny leverandør

I fjor ble det ikke gjennomført noen undersøkelse av denne typen, og Domstoladministrasjonen har byttet leverandør. De tidligere undersøkelsene ble gjennomført av Ipsos og spurte etter «tiltro», mens årets undersøkelse er laget av Sentio og spør etter «tillit». Tidligere ble det brukt telefonoppringing, nå er det brukt webpanel.

Resultatet viser likevel samme mønster som de tidligere undersøkelsene:

  • Domstolene skårer høyest, med 80 prosent
  • Politiet følger hakk i hæl, med 79 prosent
  • 55 prosent har svært eller ganske stor tillit til Stortinget
  • 44 prosent sier det samme om Regjeringen

Spørreundersøkelsen ble gjennomført i slutten av oktober, etter samme modell som andre galluper. Det vil si drøyt 1000 respondenter over 18 år, vektet etter kjønn, alder og geografi.

– ‎Utrolig gledelig

– ‎Det er utrolig gledelig at folk i Norge har så høy tillit til domstolene sine. Det har de også god grunn til, sier kommunikasjonsdirektør i DA, Yngve Brox. Han peker på at Norge også år ligger helt i toppen av den såkalte «Rule of law»-indeksen.

– I mange land står domstolene under sterkt press fra politiske myndigheter, og andre som ikke ser seg tjent med å ha uavhengige og sterke domstoler. I Norge er det heldigvis helt annerledes. Det er viktig, for domstolene er helt avgjørende for at samfunnet vårt skal fungere godt, sier Brox.

Undersøkelsen fra Sentio viser ellers at det, som i tidligere år, er sammenheng mellom utdanning og tillit til myndighetene. Personer med lav utdannelse har markert lavere tillit til alle statsmaktene, enn de med lang utdannelse. Tilliten øker gradvis med utdannelsesnivå, men selv blant den lavest utdannede demografiske gruppen svarer 71 prosent at de har svært eller ganske stor tillit til domstolene. I samme gruppe svarer kun 32 prosent det samme om Regjeringen.

Ung tillit

Samme mønster finner man til en viss grad på alder. Tilliten til alle deler av myndighetsutøvelsen øker med alderen, dog med ett påfallende unntak: Den aller yngste gruppen, personer under 30 år, har like høy tillit som de aller eldste.

Grafikken viser tall for respondentenes tillit til Regjeringen. (Grafikk: Sentio)

Den tilsynelatende forhøyede tilliten blant de aller yngste gjelder kun overfor politi, regjering og storting. For domstolene finnes det ikke et tilsvarende utslag i undersøkelsen.

Det er ellers, som i tidligere undersøkelser, markert forskjell på kvinner og menn, slik at kvinner gjennomgående stoler mer på myndighetene enn menn.