– Om du spør ti tilfeldige personer om de ville flyttet inn i en slik bolig med sine barn, så er jeg nokså sikker på ni av ti ville sagt nei, uttalte advokat Linda Egeland etter dommen i lagmannsretten.
Der ble kjøperen, under dissens, dømt til å betale selgeren over en million kroner i erstatning for urettmessig heving av kjøpet. Lagmannsretten kom til at selger ikke hadde plikt til å opplyse kjøperne om de personlige forholdene knyttet til naboen.
Faktum gjaldt en bolig som ble lagt ut for salg i 2018. Selgerens nabo var på dette tidspunkt siktet, men ikke dømt, for seksuelle overgrep mot sine to stedøtre. Selgeren konfererte med DNB Eiendomsmegling om dette var noe det måtte opplyses om, men fikk til svar at det var det ikke.
Tapte en million
Av forskjellige grunner var det først i 2019 at ble boligsalget faktisk ble gjennomført. Naboen var i mellomtiden blitt dømt til fengsel i ett år og to måneder for fremstilling og besittelse av overgepsmateriale, samt seksuelt krenkende og uanstendig adferd overfor sine stedøtre.
Dette fikk kjøperne vite om fra bekjente, ganske umiddelbart etter at de hadde inngått avtalen. Kort tid etter dette valgte kjøperne, som selv har to små døtre, å heve kjøpet. Som følge av dette måtte boligen legges ut på markedet på nytt, og denne gangen ble prisen betydelig lavere. Det er denne differansen, en drøy million kroner, kjøperne er dømt til å erstatte, og som er kjernen i tvisten.
Lagmannsrettens dom viser at praksis på feltet er sprikende, og torsdag besluttet Høyesteretts ankeutvalg at saken skal fremmes til behandling.
Dissensen
– Kjernen i saken for Høyesterett er hvordan selgers opplysningsplikt om såkalt «uheldige naboforhold» skal avveies mot personvernlovgivningen. Spørsmålet Høyesterett må ta stilling til er hvor grensen går, og i hvilke tilfeller det foreligger opplysningsplikt om straffedømte naboer, sier advokat Egeland, som altså representerer kjøperne som hevet avtalen.
Flertallet i lagmannsretten skrev at det «har forståelse for at kjøperne kunne ønske å få de aktuelle opplysningene om naboen, særlig ettersom de selv har to døtre», men la vekt på personvernet og naboens behov for å kunne legge det straffbare forholdet bak seg og bli glemt.
Mindretallet mente imidlertid hensynet til kjøperne måtte veie tyngst, og skrev at selger ikke bør kunne «komme seg ut av en uheldig bosituasjon ved å få uvitende kjøpere inn i samme situasjon, der kjøper blir sittende igjen med et for dem stort problem».
– Denne saken berører helt sentrale verdier om personvern og uskyldspresumsjon, uansett hvor moralsk forkastelig man måtte mene handlingene til naboen er, uttalte selgernes prosessfullmektig Joachim Mikkelborg Skjelsbæk, etter dommen i lagmannsretten.
