Avisen Raumnes er en lokalavis for Nes på Romerike, og i 2017 hadde avisen flere artikler om skoleskyssordningen til en elev i kommunen. Avisen undersøkte om drosjeselskapet på en utilbørlig måte hadde valgt en stor omvei, for å kunne ta mer betalt.

Slik viste det seg ikke å være, men underveis i dekningen ble jentas faste sjåfør navngitt, noe hun reagerte sterkt på. I en lederartikkel skrev avisen at at saken «lukter misbruk av offentlige midler».

I senere artikler ble saken oppklart, og det ble konstatert at det ikke forelå noe misbruk av offentlige midler. Avisen fikk kritikk i Pressens Faglige Utvalg, etter en klage fra den navngitte drosjesjåføren.

Dommen ble omtalt i fagbladet Journalisten tidligere denne uken.

Annonse

Spennende stilling som konsernadvokat - vi søker deg med erfaring innen eiendomsutvikling

Krevde erstatning

Etter PFU-saken gikk sjåføren til erstatningssøksmål mot avisen, og det er dette Eidsivating lagmannsrett nå har behandlet. Lagmannsretten kommer til samme konklusjon som tingretten, og legger til grunn at avisens dekning av saken ikke utløser noe krav på erstatning etter ærekrenkelsesreglene. Lagmannsretten skriver:

«Saken hadde åpenbart allmenn interesse. Det gjelder både spørsmålet om hvorvidt kjøretida og kjørelengden kunne gjøres kortere av hensyn til eleven og om det offentlige brukte mer penger enn nødvendig til skoleskyss. Gjennom lederen signaliserte avisa at den ikke så seg ferdig med saken, men ville fortsette å undersøke hvor et – for avisa – uforståelig valg av kjørerute var valgt. Det forelå derfor tilstrekkelige grunner for å framsette den mistanken avisa hadde.

Med hensyn til graden av krenkelse er det etter lagmannsrettens vurdering ikke tale om en spesielt alvorlig beskyldning, både fordi (sjåføren) på dette tidspunkt ikke var navngitt og fordi hun – i egenskap av å være «enkeltsjåfør» – ble utpekt som en av flere mulige ansvarlige for det mulige misbruket av offentlige midler. Avisa antydet ikke at det forelå noe kriminelt, men at en eller flere aktører hadde inngått en avtale som ga unødvendig høy inntjening, med tilsvarende sløsing med offentlige midler.

Redaktøren påsto dessuten ikke at offentlige midler faktisk ble misbrukt, men at det for ham framsto som en klar mulighet. Det er forståelig at de mulige kandidatene for et eventuelt misbruk i den sammenhengen ble nevnt. Gjennom å signalisere at avisa ikke var ferdig med saken, la avisa dessuten til rette for at de som gjennom lederen fikk mistankens lys rettet mot seg, kunne komme med en imøtegåelse og dermed renvaske seg.»

Bruker Grunnloven

Avisens prosessfullmektig, Jon Wessel-Aas, mener det er særlig interessant at retten velger å lene seg på ytringsfriheten i Grunnloven § 100, og ikke EMK artikkel 10, som er mer vanlig.

– Bortsett fra i Rt-2007-404 – som gjaldt forhåndssensur, der «nye» § 100 inneholder et særlig vern sammenlignet med EMK artikkel 10 – er det meg bekjent den første pressefrihetssaken i lagmannsrettene eller Høyesterett der man uttrykkelig anvender Grunnloven § 100, og aktivt viser til de prosesser som ytringsfriheten er begrunnet i der, sier Wessel-Aas. Han mener dommen gir en god gjennomgang pressens frihetsrom når den driver kritisk journalistikk.

– Den får tydelig frem hva pressefrihet innebærer – og at ærekrenkelser i seg selv ikke er kontroversielt, så lenge de inngår i en større journalistisk prosess der man søker å finne svar på betimelige spørsmål og man følger opp med ny informasjon og nye konklusjoner når gravingen kommer videre, sier Wessel-Aas.

Saksøkerens advokat, Per Danielsen, sier til fagbladet Journalisten at hans klient foreløpig ikke har tatt stilling til en eventuell anke til Høyesterett: 

– Lagmannsretten sier at avisa ikke opptrådte uaktsomt med å framsette beskyldningene. Etter min oppfatning er aktsomhetsvurderingen helt klart gal, og i strid med alminnelig lære for journalister: Man skal ikke framsette beskyldninger før man har skaffet bevis.

– Det er helt klart et grunnlag for å gå videre med saken, når retten legger til grunn at dette er ærekrenkelser. Så er det en rent juridisk vurdering som gjenstår, med hensyn til hvor grensene går, sier Danielsen til avisen.

Avisen Raumnes tilkjennes nesten en kvart million i sakskostnader for lagmannsretten.

Avgjørelsen finner du her.