Barn i fengsel: KRUS har et særansvar for å forebygge menneskerettslige feil

Sivilombudet har påpekt at forebygging av menneskerettighetsbrudd krever en bred tilnærming, hvor man ser hen til rettslige og institusjonelle rammer, fysiske forhold, opplæring, ressurser, ledelse og institusjonskultur. En slik systembasert tilnærming krever noe mer enn kun å fokusere på om situasjonen er i overensstemmelse med norsk lov. Det krever en rettsvitenskapelig undervisning som kritisk etterprøver rettsreglenes rasjonalitet og praktisering ved å se hen til bakenforliggende organisatoriske forhold for å forstå menneskelige feil.

Krav til utdanning og kompetanse

I Bouyid mot Belgia understreker den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) viktigheten av at tjenestepersoner i kontakt med barn tar behørig hensyn til sårbarheten som følger av deres unge alder. Handlinger som anses akseptable overfor voksne vil kunne bryte med forbudet i den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 3 om nedverdigende behandling bare fordi de er barn. Fengselstilsatte må derfor utvise større årvåkenhet og selvkontroll i kontakt med barn. Staten er etter dette forpliktet til å utdanne sine tilsatte slik at de besitter et høyt profesjonelt nivå.

I følge Barnekonvensjonens artikler 4, 19 og 42 samt Barnekomiteens generelle kommentarer nr. 5, 10 og 13 skal fengselsbetjenter få systematisk opplæring i Barnekonvensjonens bestemmelser som er relevante for deres daglige praksis. Dette omfatter de internasjonale standardene som Beijingreglene, Havannareglene, Riyadh-retningslinjene og de Europeiske reglene for unge lovbrytere med kommentarer. Regelverket krever en spesialisert opplæring der standardene er en integrert del av studieplanen og pensumlitteraturen.

Fengselsbetjentutdanningen er en generalistutdanning på 120 studiepoeng. Den skal sørge for at man er kvalifisert til å arbeid innen alle straffegjennomføringsformene, herunder ungdomsfengslene. Av et pensum på omkring 5500 sider er det satt av 16 sider til det internasjonale barnerettslige regelverket. Dette utgjør 0,33 studiepoeng. Regelverket er dermed i liten grad en integrert del av fengselsbetjentutdanningen. Dette vil ifølge Beijingreglene kunne føre til rettsstridig tjenesteutførelse ved håndhevelsen av et skjønnsbasert regelverk.

Krav til lovkvalitet

Barns sårbarhet tilsier et rettighetsbasert lovverk som setter klare rammer for fengselsbetjentens skjønns- og maktutøvelse. I Wetjen og andre mot Tyskland viser EMD til Barnekomiteens generelle kommentarer og at dette innebærer at barn skal beskyttes mot «alle former for vold», uansett hvor milde de er.

Kravet er forankret i Barnekonvensjon artikkel 19. Formuleringen gir ikke rom for noen som helst grad av legalisert vold mot barn. FNs uavhengige eksperten har i en barnevoldsundersøkelse påpekt at dette inkluderer disiplinerende fysisk fastholding.

I Barnekomiteens generelle kommentarer og Havannareglene understrekes det at fysisk makt kun skal brukes helt unntaksvis overfor barn. De europeiske fengselsreglene for unge lovbrytere med kommentarer presiserer at fysisk makt ikke kan benyttes uten først å ha forsøkt å deeskalere situasjonen gjennom dialog. I tillegg må det foreligge tydelige rettslige føringer om de ulike typene av fysisk makt som kan brukes og når.

Bruk av fysisk makt

Sivilombudet viser til at situasjonen eskalerer i det barna nekter å etterkomme ordre fra tilsatte. Hvilket fører til at de bruker fysisk makt i medhold av forskrift § 3-11, som fører til ytterligere eskalering og overføring til sikkerhetscelle. Bestemmelsen er svært skjønnsbasert. Den åpner opp for at fysiske grepsteknikker kan benyttes dersom barna ikke etterkommer pålegg om orden og disiplin. Den inneholder kun en generell henvisning til minste inngreps prinsipp, ingen presisering om forutgående forhandling.

Bestemmelsen inneholder heller ingen nedre grense om hva slags type fysisk makt som kan benyttes. Til sammenligning vises det til helse- og omsorgstjenesteloven § 9-2 andre ledd med tilhørende rundskriv. Der presiseres det til at «ledelse med hånden» ikke er maktbruk, kraftig skyving eller et fast grep anses derimot som bruk av fysisk makt.

Maktbruken i forskrift § 3-11 er basert på maktformen dominans og maktteknikken disiplinering. Ifølge Neumann (2021) er denne undertrykkende makten den mest sentrale rammebetingelsen for fengselsbetjents skjønnsutøvelse. Etter mitt syn kan ikke den eskalerende maktbruken forklares ut fra fengselsbetjentenes verdisett. Den må forstås ut fra verdi- og normsettet som ligger innbakt i forskrift § 3-11 samt mangelfull rettsopplæring.

Det er et menneskerettslig imperativ for KRUS å utdanne fengselsbetjenter til å utøve et rettighetsbasert skjønn som beskytter barn mot alle former for vold. Dette krever noe mer enn overflatekunnskap om Barnekonvensjonen. Det krever kritisk refleksiv kompetanse for å vurdere om nasjonal lovgivning er i samsvar med Barnekonvensjonen og dets tilhørende internasjonale standarder.