BI vil starte egen elite-master i forretningsjuss

I fredagens statsråd la regjeringen frem stortingsmeldingen «Styring av statlige universiteter og høyskoler». Ett av grepene som blir varslet av Kunnskapsdepartementet, er endring av den såkalte gradsforskriften. Dette er forskriften som gjør at det i dag kun er UiO, UiB og UiT som kan tilby master i blant annet rettsvitenskap og psykologi.

– Regjeringen mener tiden er overmoden for å lette på gradsforskriften. Vi har stilt krav om at alle kommuner skal ha psykolog fra og med i fjor, men over halvparten av norske kommuner strever med å rekruttere psykologer. Vi vet også at mange små kommuner trenger flere jurister. Nå kan flere bidra til å utdanne den kompetansen samfunnet har behov for, uttaler forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Neste høst

Dette er en liberalisering blant andre NHO-foreningen Abelia har jobbet for lenge, forteller næringspolitisk direktør Nils-Ola Widme. Han har fra tidligere bakgrunn blant annet fra DLA Piper.

– Dette er noe vi har bedt om i lang tid, og en stor seier for det forretningsjuridiske miljøet i Norge. Vi tror dette vil bli et viktig supplement til utdanningstilbudet for unge jurister, der det er stort behov for spesialisering. Både de store advokatfirmaene og BI, som ønsker å tilby dette, ser potensialet i å utvikle dette, sier Widme.

Både Handelshøyskolen BI og Universitetet i Agder var fredag raskt ute med å kunngjøre planer om selvstendige mastergrader. På BI ser for seg et masterstudium rettet spesifikt mot forretningsjussen.

– Hvis alt faller på plass, skal vi innen sommeren 2022 starte opp en master i rettsvitenskap, spesialisert mot forretningsjuss. Den vil ligne på det som heter master i commercial law i utlandet. Alle som tar den masteren vil ha samme generelle kompetanse som andre jurister, det vil si at de kan ha enhver stilling som krever master i rettsvitenskap, forteller prorektor på BI, Amir Sasson.

Vil ha høye inntakskrav

I dag er det flere institusjoner, blant annet på Lillehammer og i Agder, som tilbyr bachelorgrader i rettsvitenskap. Men etter tre år er det stopp, og de som da ønsker å ta en master, har får muligheter.

– Disse kan ikke i dag bli jurister i Norge, for de kommer ikke inn på noen master, bortsett fra noe få som kan dra til Bergen. I stedet må de til utlandet, for eksempel Danmark, og ta mastergraden der, og så få denne godkjent i Norge. Masterstudiet på BI vil kun dekke de to siste årene av rettsvitenskapstudiet, så hvis studentene etter tre år på en annen institusjon vil over til BI, så er de velkomne, sier Sasson.

Men ikke helt uten videre. BI ønsker å lage et elitestudium, og vil sette høye karakterkrav på inntaket, uavhengig av antall søkere.

– Det er mulig vi vil kreve minst B i snitt for å komme inn. Dette er ikke endelig, men det er noe vi diskuterer. Dette er fordi vi ønsker ekstremt høy kvalitet på de som kommer ut av programmet. Vi skal utdanne de beste, og dette har vært en forutsetning i diskusjoner med bransjen, sier Sasson.

I stortingsmeldingen fremkommer at alle institusjoner som ønsker å etablere disse studietilbudene, vil måtte søke akkreditering i NOKUT. Akkrediteringsprosessen innebærer ekstern kvalitetsvurdering av een sakkyndig komité, inkludert krav til studietilbudet og fagmiljøet, og en vurdering av om studiene er i tråd med gjeldende regelverk.

«For rettsvitenskap vil regjeringen vurdere behovet for felles sluttkompetanse for jurister i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet og berørte universiteter og høyskoler», står det i pressemeldingen fra departementet.

Jubel i Agder