Det er kjernen i dommen Borgarting lagmannsrett avsa torsdag, der retten legger til grunn at saken reiser et prinsippspørsmål som aldri før er behandlet hverken av lovgiver eller av norske domstoler.
Bakgrunnen for saken var en artikkelserie Dagens Næringsliv publiserte fra høsten 2017, om Oslo kommunes oppkjøp av boligeiendommer. En rapport konkluderte med at kommunen hadde betalt alt for mye for boligene. Tidligere i vår ble fem personer dømt til fengsel for korrupsjon i tilknytning til disse transaksjonene.
Statsstøtte
I et forsøk på å få penger tilbake fra selgerne, har kommunen besluttet å kalle overprisen en ulovlig statsstøtte. Deretter er det fattet enkeltvedtak om tilbakeføring av denne statsstøtten. Mens det vanligvis er konkurrenter som klager over statsstøtte, er det her altså det offentlige selv som anfører ulovlig statsstøtte, og går til sak for å få pengene tilbake.
Borgarting lagmannsrett kommer til at salget til overpris er EØS-stridig statsstøtte, og derfor i teorien kan kreves tilbakeført. Lagmannsretten peker imidlertid på at forarbeidene overhodet ikke drøfter de avtalerettslige aspektene ved en slik tilbakeføring.
«De statsstøtterettslige hjemlene gjelder tilbakeføring av ulovlig statsstøtte i sin alminnelighet. Det offentliges inngrep i en gjensidig bebyrdende avtale forutsetter etter lagmannsrettens syn en ordlyd som gir en mer direkte hjemmel for nettopp dette, i hvert fall dersom ikke vilkårene for avtalerevisjon etter alminnelige avtalerettslige regler er oppfylt.
Lagmannsretten vil også peke på at en løsning hvor det offentlige uten videre gis rett til å kreve tilbake deler av egen ytelse i en gjensidig bebyrdende avtale, mens den annen part må oppfylle fullt ut, reiser prinsipielle betenkeligheter. Det er ikke helt utenkelig at en slik praksis vil kunne påvirke private parters vurdering av forutberegneligheten ved inngåelse av avtaler med det offentlige. Sett fra den private parts side vil en tilbakeføring av en avtalt pris kunne fremstå som en særhjemmel for det offentlige til å revidere dårlige avtaler.»
Kapper salæret
Dermed blir det ingen kroner tilbake i kassa for Oslo kommune. Derimot kan kommunen glede seg over at lagmannsretten kapper det saksøkte selskapets salærkrav med hard hånd.
Selskapet Grønnegata 21 ble i tingretten tilkjent 4,7 millioner kroner, og hadde i lagmannsretten lagt frem et krav på 2,7 millioner kroner, totalt mer enn 1500 timer.
Retten mener ut fra sakens tvistegjenstand og resultat at det samlede kravet bør kappes med to millioner – fra 7,5 til 5,5 millioner kroner.
