Til nå er det påvist koronasmitte hos to som gjennomfører straff. Begge soner i friomsorgen, og følges opp per telefon fra Kriminalomsorgen. I tillegg er det påvist smitte hos sju ansatte, opplyste Kriminalomsorgen mandag.
For å hindre at smitte sprer seg i fengslene, har Kriminalomsorgen innført 14 dager karantene for alle nyinnsatte. Det vil langt på vei si at de settes i samme regime som innsatte under isolasjon, med én lufting i døgnet.
Krenker ikke EMK
I en kjennelse Borgarting lagmannsrett avsa før helgen, konkluderer retten med at karanteneordningen i en overgangsfase kan hjemles i nødrett, uten å krenke EMK. Dette til tross for at staten strengt tatt kunne redusert isolasjonsbehovet om de innsatte var blitt testet for viruset. Retten mener samtidig at denne ordningen ikke er holdbar i lengden, og skriver:
«Etter lagmannsrettens syn må hjemmelsgrunnlaget avklares av lovgiver for at bruk av karantene – som overfor den innsatte har samme virkning som isolasjon – kan opprettholdes ut over en overgangsperiode. Det bør også legges opp til en mer individualisert vurdering av behovet for så vidt inngripende tiltak overfor symptomfrie innsatte som faktisk isolasjon så lenge som 14 dager. Det bør settes inn avhjelpende tiltak og vurderes om det, for det tross alt begrensede antallet nyinnsatte i varetekt, bør tilbys testing som alternativ til faktisk isolasjon av smitteverngrunner. Lagmannsretten har merket seg at karantenetiltak overfor nyinnsatte ikke er blant det som er regulert i midlertidig forskrift 27. mars 2020 om straffegjennomføring for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19.»
Forsvarer i den aktuelle saken, advokat Bjørn Philipson, sier kjennelsen ikke vil bli anket.
– Faglig ville det selvsagt være interessant å få dette avklart i Høyesterett, men jeg må vurdere hva som er tjenlig for min klient, sier Philipson.
– Ikke strenge krav
Partner i Schjødt Thomas Horn skrev i sin tid en doktorgrad om isolasjon og forholdet til EMK artikkel 8. Han er enig med lagmannsretten i at karanteneordningen er lovlig.
– I dette tilfellet mener jeg at det er nokså opplagt at bruk av karantene er forholdsmessig. Staten har plikt til å ta vare på de innsattes helse, også etter EMK og menneskerettsloven. Bruk av karantene er nødvendig for å verne de andre innsatte mot utbrudd av korona-smitte i fengselet, noe som ville være veldig alvorlig. Så lenge enklere tiltak enn karantene ikke er tilgjengelig, som for eksempel tester, må det da være forholdsmessig å bruke karantene. Når det gjelder tester er vel situasjonen slik at det er helsemyndighetene som prioriterer de begrensede test-ressursene, uten at fengslene kan påvirke dette, sier Horn.
Han mener det ikke er nødvendig å bruke nødrett for å hjemle isolasjonen.
– EMK stiller ikke veldig strenge krav til hjemmelen – hovedformålet er å unngå vilkårlighet. I et tilfelle som dette, der behovet for å unngå smitte både er akutt og tungtveiende, vil nok EMD godta mye. En viss hjemmel kan hevdes å ligge i straffegjennomføringsloven § 17, som sier at man har rett til fellesskap «så langt praktisk mulig». Det er ingen presis hjemmel, og ville nok ikke i seg selv holde for et så alvorlig inngrep som bruk av isolasjon. Men i en situasjon der hele samfunnet er påvirket av alvorlige smitteverntiltak er det lett å se at det også må være begrensninger for hva som er «mulig» i et fengsel. Ikke minst må § 17 ses i sammenheng med § 37, som gir hjemmel for isolasjon på grunn av akutte bygnings- og bemanningsmessige forhold, sier Horn.
Kriminalomsorgen utarbeidet sist uke et rundskriv om karantenereglene for alle nyinnsatte, om enn uten at det vises til noen hjemmel for det nye regimet.
