Fire jurister har tatt til motbør mot mitt innlegg 5. mai om den britiske høyesterettsdommen: Andrea Vige Grønningsæter, Lars Andre Strøm Arnesen, Anniken Sørlie og Anne Hellum (heretter debattantene).

Debattantene synes ikke å ha lest den britiske dommen særlig grundig, ei heller de lovene den omhandler. De overser at den britiske «Gender Recognition Act 2004» (GRA) sin hovedregel om virkninger, sec. 9 (1), har to unntak. Ett av dem sier at hovedregelen må vike for «bestemmelser i denne lov eller enhver annen lov eller underordnet lovgivning», sec. 9 (3). Dommen slår fast at dette gjelder lovgivning både før og etter 2004. En kan ikke se bort fra de lovfestede unntakene og insistere på at en hovedregel alltid skal følges.

«Equality Act 2010» er en av flere som kommer inn under dette unntaket. Når britisk høyesterett kom til den – juridisk sett – ganske selvfølgelige konklusjon at likestillingsloven opererer med biologisk betydning av hvert av kjønnene, er det ikke merkelig at unntaket i GRA slår inn.

Fremtidige virkninger

Transkvinner er, enkelt sagt, født hankjønn, men ønsker å være kvinner og å bli behandlet som kvinner (selv om ikke alle krever det). De er en uensartet gruppe. Debattantene ivrer for at transkvinner skal få oppfylt alle sine ønsker. I sin iver etter å oppnå dette, skiller debattantene ikke mellom politiske målsetninger og den harde jus.

Siden 2006, da de såkalte «Yogyakarta-prinsippene» ble publisert, er det blitt anført at alt transpersoner ønsker seg, følger av menneskerettighetene. Ubegrunnede påstander om menneskerettigheter for en eller annen gruppe er nå daglig kost i alle media. Mer besynderlig er det at jurister legger seg på denne linjen.

I mangel av noen bedre kilde, hevder Hellum at transkvinners ønske om å bli behandlet som kvinner støttes av FNs kvinnekonvensjon, slik den er blitt utlagt av Kvinnekomiteen. Hvis FNs kvinnekomite har kommet med en uttalelse om at transkvinners ønsker skal gå foran biologiske kvinners, hadde det vært interessant å få vite hvilken uttalelse dette er. Slik det nå står, blir argumentet stående som en luftig og udokumentert påstand. Uansett ville en slik komiteuttalelse hatt svært liten vekt i møte med domstolenes rettsanvendelse.

Og – ja, juridisk virksomhet har det med å være bakoverskuende, den forholder seg til fakta som har skjedd i fortiden, både når lover tolkes og når faktum fastlegges. Fremtidige virkninger av ulike tolkninger hører naturlig med.

Absurde konsekvenser

I angrepet på dommen manes frem absurde konsekvenser: Debattantene hevder at dommen åpner for at biologiske kvinner nå kan utestenges fra kvinnerom dersom de virker «for maskuline». De praktiske virkningene av dommen arbeides det for fullt med i United Kingdom. Gode løsninger også for transpersoner lar seg finne.

Den transpolitiske aktivismen insisterer på at kvinners interesser og behov skal måtte stå tilbake for transkvinners i alle situasjoner. Den store majoriteten skal ofres til fordel for en svært liten gruppe mennesker. Særlig overraskende er dette når det kommer fra hold som tidligere har arbeidet for kvinners interesser.