Fremskrittspartiet har fra første stund vært helt sentrale i arbeidet med strukturreformen i domstolene. Det var daværende justisminister Per Willy-Amundsen som opprettet utvalget, og som ga Carl I. Hagen en plass i kommisjonen.

Den plassen benyttet Hagen til å være en sterk tilhenger av å redusere antall tingretter. Mens flertallet i kommisjonen gikk inn for 22 tingretter, ville et mindretall, bestående av Hagen og professor i statsvitenskap Jostein Askim, i stedet ha seks tingretter, som skulle korrespondere med ankedomstolene. Disse skulle igjen deles opp i 40 avdelinger, hvorav i overkant av 20 skulle ha lokale kontorer.

I går fikk Hagen se sitt eget parti gjøre helomvending, og dermed spenne bein for hele reformen.

Annonse

Vi søker erfaren advokat til vår avdeling for familie, arv og skifte

– Dropp Stortinget

– Jeg går inn for en dramatisk omorganisering, og hvis denne saken stoppes i Stortinget, så er jeg skuffet over det. Men dette kan regjeringen så vidt jeg vet gjøre uten å legge saken frem for Stortinget. Så da får regjeringen bare la være å komme til Stortinget med det, sier Hagen.

Hagens resonnement bygger på at rettskretsene er regulert i forskrift om inndeling av domssogn. Det er med andre, rent teknisk, ikke behov for noen formell lovendring.

– Av hensyn til rettssikkerheten er det viktig at man gjennomfører endringene, og det er av den grunn kommisjonen har fremmet forslaget. Det må bli slutt på å tro at en domstol er en bygning med mennesker inni. Domstolene er en organisasjon, og denne gammeldagse tenkningen om et tinghus og en sorenskriver er feil, sier Hagen.

Han mener ordningen med flere rettssteder under felles ledelse vil gi både bedre rettssikkerhet og et bedre arbeidsmiljø.

– En domstol bestående av kun en sorenskriver og en dommerfullmektig, er ikke et miljø for å diskutere vanskelige juridiske problemstillinger knyttet til for eksempel EØS-rett og forretningsmessige forhold. Man må ha et miljø med flere dommere, som kan diskutere og dele kompetanse og kunnskap. I tillegg blir det ofte i slike små miljøer en liten gutteklubben grei, der alle kjenner alle. Da kan det hende at personlige ting kan få innvirkning på prosessene, selv om det ikke foreligger formell inhabilitet, sier Hagen.

– Prisen er stor

Høyres justispolitiske talsmann, Peter C. Frølich, vil ikke kommentere Hagens anbefaling, men påpeker at det er tradisjon for at regjeringen legger frem slike spørsmål for Stortinget, selv om de er regulert i forskrift. At han er skuffet over FrPs snuoperasjon, er det imidlertid ikke tvil om.

– Hvis verden hadde vært så enkel som at man bare kunne si nei til alt som var vanskelig, og ellers være fri fra ansvar og bekymringer, så hadde det vært fint. Slik er det dessverre ikke. Også opposisjonen må innse at et nei har en pris. I dette tilfellet er prisen stor, sier Frølich.

Både Bergens Tidende, Aftenposten og VG benytter onsdag lederplassen til å kritisere opposisjonen for motstanden mot reformen: