– Vi mener det ikke foreligger tilstrekkelig rettslig grunnlag for en så inngripende behandling av personopplysninger, sier direktør Line Coll i Datatilsynet i en pressemelding.

Gjennom kvitteringsdata og banktransaksjonsdata ville Statistisk sentralbyrå (SSB) hatt opplysninger om hva en betydelig andel av befolkningen handler av dagligvarer. Dette ville igjen kunne kobles opp mot sosioøkonomiske data slik som husholdningstype, inntekt og utdanningsnivå.

Annonse

Har du prosedyreerfaring, og trives med å arbeide med rettsprosesser innenfor erstatnings- og forsikringsrett?

Kom med varsel i november

Datatilsynet varslet allerede i november i fjor at de ønsket å forby innsamlingen.

I den forbindelse sa SSB-direktør Geir Axelsen til NRK at et forbud kan begrense hva de vil kunne levere statistikk på.

– Dersom Datatilsynet vedtar å forby SSBs innhenting av kvitteringsdata, kan det begrense SSBs evne til å levere nye og bedre statistikker av betydning for helse, fordeling, levekår og økonomi. Men borgernes personvern er også et grunnleggende hensyn for SSBs virksomhet, og vi vil selvsagt operere trygt innenfor rammene av både statistikkloven og personvernregelverket, sa Axelsen.

– Inngrep i den enkeltes personvern

Nå har altså Datatilsynet fulgt opp varselet fra november med et vedtak.

– Vi anerkjenner samfunnsnytten av forbruks- og kostholdsstatistikk, og vi har full tillit til at SSB ville behandlet dataene på en god måte internt. Selv om formålet med innsamlingen er anonym statistikk, vil imidlertid inngrepet i den enkeltes personvern ha skjedd allerede ved innsamlingen av personopplysningene, sier Coll i Datatilsynet.

Hun sier at retten til personvern i denne saken først og fremst handler om tilliten til det offentlige Norge, og mindre om frykten for misbruk av personopplysninger.

SSB kan klage på vedtaket innen tre uker.