Like før jul 2023 gjorde Stortinget et såkalt anmodningsvedtak, der regjeringen ble bedt om å opprette en advokatordning for innsatte innen utløpet av 2024. Initiativtaker var SV.
Kriminalomsorgen ble som følge av dette bedt om å utrede spørsmålet. Nå opplyser Justisdepartementet at regjeringen ikke vil klare å etablere noen slik ordning fra nyttår, slik Stortinget har forutsatt.
Vet ikke når
– Justisdepartementet har mottatt utredning om mulig innretning for en advokatordning, som fremdeles er under behandling, og derfor har blitt unntatt offentlighet etter offentleglova § 15, opplyser departementet via sin kommunikasjonsavdeling
§ 15 gjelder unntaket for interne dokumenter. Departementet understreker at regjeringen er opptatt av å sikre bedre rettshjelp, og derfor har økt tilskuddet til spesielle rettshjelptiltak med totalt 11 millioner kroner neste år.
– Av denne økningen skal 5 mill. kroner tildeles til rettshjelptiltak som yter rettslig bistand til innsatte i fengsel. Samtidig er det et pågående arbeid i departementet om hvordan rettshjelp til innsatte best kan løses på lengre sikt, og det er noe vi må komme tilbake til dette på et noe senere tidspunkt.
– Så noen etablering fra nyttår blir det med andre ord ikke?
– Det stemmer at ordningen ikke vil etableres formelt fra nyttår. Saken er fremdeles under behandling, og vi kan ikke si noe mer om tidsrammen på dette tidspunktet, opplyser departementet.
Skuffet
Styremedlem i Rettspolitisk forening, Sofia-Madelen Myhra Olsen, er skuffet.
– Det er svært uheldig og skuffende at advokatordningen for innsatte blir forsinket, til tross for at departementet har hatt ett år på å få den på plass etter Stortingets klare anmodning om å opprette ordningen innen 1. januar 2025. Behovet har vært tydelig lenge. Når innsatte må stole på frivillig rettshjelp, er rettssikkerheten deres allerede på bristepunktet. Selv om det er positivt at en advokatordning skal innføres, er vi bekymret for at denne forsinkelsen kan få alvorlige konsekvenser. Det kan føre til rettstap og nye potensielle menneskerettighetsbrudd, sier Olsen.
Hun er kritisk til at aktørene ikke har fått innsyn i den rapporten Kriminalomsorgen har levert til departementet.
– Rettspolitisk forening og flere sentrale aktører har gjennom hele prosessen fått avslag på innsynskrav fra Justis- og beredskapsdepartementet. Manglende åpenhet rundt en så viktig og ny ordning, som har offentlig interesse og vil berøre mange, kan være uheldig av flere grunner – blant annet svekke tillit og hindre optimaliseringen.
Forslaget om å etabler er ordning med offentlig rettshjelp til innsatte, ble første gang fremmet av rettshjelputvalget i NOU 2020: 5. Utvalget foreslo å sette av penger til fem årsverk, fordelt på noen advokater i hver av kriminalomsorgens regioner.
Parallelt med dette er Tilsynsrådet for Kriminalomsorgen nettopp reformert, gjennom etableringen av det nye nasjonale tilsynsrådet for kriminalomsorgen. Dette erstatter dagens ordning med fem regionale råd. Tilsynsrådet vil ha et sekretariatet plassert ved Statens sivilrettsforvaltning i Vardø.
– Etter de siste årenes avsløringer om soningsforhold og menneskerettsbrudd, er det viktigere enn noensinne å få dette på plass så fort som mulig, mener Sofia-Madelen Myhra Olsen.
