– Vår overordnede kommentar er overraskelse og fortvilelse på vegne av unge menn som nå i lang tid har sonet altfor strenge fengselsstraffer, sier forsvarer Mette Yvonne Larsen.
Sammen med med kollega Tonje Lilaas Larsen representerer hun tre menn som ble dømt for voldtekter kort tid før Stortinget fjernet minstestraffen for voldtekt. Etter at Høyesterett i vår satte det nye straffenivået vesentlig lavere enn hva som fulgte av reglene om minstestraff, har de tre søkt om benådning.
Les: Nok en dom kutter straffen for sovevoldtekt kraftig ned
Får avslag
Nå har Justisdepartementet behandlet to av de tre søknadene, med to avslag som resultat. Den ene saken gjelder en mann som da han var 20 år hadde seksuell omgang med en 13 år gammel jente. Relasjonen oppsto da de begge var plassert i samme fosterhjem. Mannen ble dømt til 4 år og 9 måneder, og soner for tiden denne straffen i fengsel.
Den andre saken gjelder en mann som ble dømt for en mer klassisk nachspielvoldtekt. Fornærmede hadde først hatt frivillig seksuell omgang med en av de andre på festen, og sovnet. Ifølge hennes politiforklaring våknet hun senere på natten av at hun ble kysset på kinnet, før tilnærmelsene eskalerte med fingre i skjeden. Kvinnen antok at dette var samme mann som tidligere, og samtykket. Da hun etter hvert oppdaget at det var en annen person fra festen som nå hadde seksuell omgang med henne, ble det anmeldelse for voldtekt.
Straffen ble grunnet svært lang saksbehandlingstid satt ned til 2 år og 6 måneder. Mannen soner fortsatt.
I søknaden om benådning skrev forsvarerne:
«Det anføres at det under en pågående soning vil være urimelig å skulle sone lenger enn det er grunnlag for på det aktuelle tidspunktet, og at benådning bør kunne innvilges der det er klart at domfelte ville blitt bedømt vesentlig mildere etter de nye reglene.»
I avslaget på søknadene skriver Kriminalomsorgsdirektoratet blant annet:
«Det kan hevdes at benådning på grunnlag av endret rettstilstand eller domstolpraksis kan utfordre maktfordelingsprinsippet og åpne for at noen, ut fra likhetsprinsippet, mener å ha et rettskrav på benådning. I tillegg vil det være vanskelig å ha en oppfatning om hvilken straff domstolen ville idømt, dersom dommen var avsagt på et senere tidspunkt.»
– Selvmotsigende
Direktoratet mener endret praksis for straffutmåling er et relevant moment i en helhetsvurdering, men at det straffbare forholdet, voldtekt, etter sin art taler «sterkt imot benådning».
Mette Yvonne Larsen kaller direktoratets begrunnelse selvmotsigende, og varsler at hun vil klage avslagene videre til Justis- og beredskapsdepartementet.
– I begge sakene er det eneste argumentet mot benådning at det straffbare forholdet «etter sin art» ifølge KDI taler «sterkt imot benådning». Det er ikke gitt noen henvisning til kilder som underbygger dette synet. Begrunnelsen ser ut til å bygge på KDI sin egen oppfatning av straffverdigheten. Samtidig er det nettopp synet på straffverdigheten av enkelte seksuallovbrudd som medførte at minstestraffen ble opphevet, og lovgiver gikk bort fra normalstraffen. Dette har KDI enten oversett eller ikke hensyntatt, sier Larsen.
Ingen hittil i år
Statistikk Rett24 har fått fra Justisdepartementet viser at det de senere årene kun er én til to søknader om benådning som innvilges årlig. Per første halvår i år er ingen søknader innvilget.
Ofte er de begrunnet i helsemessige forhold hos den innsatte. Direktoratet legger til grunn at benådning kun skal brukes når sterke grunner taler for det, «i tilfeller hvor det foreligger ekstraordinære omstendigheter som gjør videre straffegjennomføring særlig byrdefullt».
Benådning skal heller ikke «fremstå som en overprøving av domstolens avgjørelse av skyldspørsmålet, reaksjonsfastsettelsen eller andre forhold ved saksbehandlingen som domstolen har tatt stilling til».
– Samlet ser det ut til at Kriminalomsorgsdirektoratet bygger på en generell oppfatning av straffverdigheten av voldtekt, uten å ha åpnet for de individuelle vurderingene som er hele poenget med lovendringen. Noe må ha glippet underveis i saksbehandlingen, eller at lovendringen rett og slett ikke er tilstrekkelig implementert, kommenterer Mette Yvonne Larsen.