– Sovevoldtekter er vårt tiårs justismord. Jeg har jobbet mye med denne sakstypen i mange år nå, og jeg har sett flere domfellelser hvor jeg tenker at det er stilt alt for lave beviskrav.

Det sa forsvarer Mette Yvonne Larsen til Rett24 for et år siden, da Høyesteretts ankeutvalg fremmet saken som sist uke ble avgjort atter en gang. Saken dreier seg om definisjonen på «ute av stand til å motsette seg handlingen», og settingen er en nachspielsituasjon, der det var inntatt alkohol og kokain.

Trodde det var en annen

Fornærmede hadde først hatt frivillig seksuell omgang med en av de andre på festen, og sovnet. Ifølge hennes politiforklaring våknet hun senere på natten av at hun ble kysset på kinnet, før tilnærmelsene eskalerte med fingre i skjeden. Kvinnen antok at dette var samme mann som tidligere, og samtykket.

Da hun etter hvert oppdaget at det var en annen person fra festen som nå hadde seksuell omgang med henne, ble det anmeldelse for voldtekt.

I mai i fjor opphevet Høyesterett dommen, med fire mot én stemme. Flertallet skrev:

«I denne saken er det imidlertid et sentralt poeng at fornærmede «merka» at hun ble kysset og «sleikt … på kinnet og inn i øyret». Hun var altså – før den seksuelle omgangen startet − i stand til å oppfatte og forstå det som skjedde, også detaljer. Dessuten husket hun dette i ettertid. Jeg savner en forklaring i dommen på at hun likevel var så omtåket at hun var ute av stand til å motsette seg tiltaltes handlinger.»

Nå har Borgarting lagmannsrett behandlet straffesaken på nytt, og nok en gang lander retten på domfellelse. Denne gangen legger imidlertid retten til grunn et litt annerledes formulert faktum enn sist. Lagmannsretten finner det nå bevist at kvinnen sov helt frem til tiltalte hadde fingre inne i henne. Dette i motsetning til sist, der retten la til grunn at «kysset, sleikinga på
kinnet/øyret og fingringa skjedde i ein samanhengande sekvens, og at A i heile dette tidsrommet var sterkt omtåka på grunn av søvn».

Endret forklaring

At det faktum retten nå legger til grunn ikke samsvarer med det kvinnen i sin tid forklarte til politiet, forklarer fornærmede selv med at hun på det tidspunktet var svært opprørt, stresset og sliten, og at rekkefølgen ble derfor feil.

Lagmannsretten skriver:

«Som nevnt, hefter det stor usikkerhet om hvor ruspåvirket A var. Det er videre flere forhold som var egnet til å påvirke hvor tungt hun sov. Hun hadde vært oppe lenge, hadde festet og hatt samleie med A og lå i en seng på et soverom sammen med B, som også sov. Hendelsen skjedde svært sent om natten, rundt kl. 05.00. Disse forholdene gjør at lagmannsretten etter en samlet vurdering ikke er i tvil om at A faktisk sov og at hun våknet av at C stakk hånden inn under trusen og fingrene inn i skjeden hennes i én og samme bevegelse.»

(...)

Uten at det har betydning for skyldspørsmålet, finner lagmannsretten grunn til å nevne at  A ikke motsatte seg fingringen etter at hun hadde våknet, fordi hun trodde det var B. Denne delen av hendelsen rammes ikke av bestemmelsen, ettersom hun på det tidspunktet hadde vært i stand til å motsette seg handlingen.»

Lagmannsretten dømte i den forrige dommen, som altså ble opphevet, mannen til 2 år og 10 måneder fengsel. Denne gangen lander retten på 2 år og 6 måneder, under henvisning til den etter hvert svært lange saksbehandlingen. Forholdet ligger nå tre og et halvt år tilbake i tid. Tiltalte var på det tidspunktet 19 år gammel.

Anker igjen

Forsvarer Mette Yvonne Larsen sier de vil anke dommen til Høyesterett nok en gang.

– Det er oppsiktsvekkende at lagmannsretten ikke finner bevistvil når fornærmede har endret forklaring. Og når hennes forklaring nå, nesten 3,5 år etter, avvek fra både første politiforklaring og gjennomlesing. Jeg oppfatter at lagmannsretten blander begrepet troverdighet og pålitelighet. Dette er en utfordring i saker som denne, særlig gitt tidsforløpet, og det at fornærmede var vel kjent med hva som var springende punkt etter opphevelsen i Høyesterett, sier Larsen.

Hun reagerer også på at lagmannsretten bruker begrepet «omtåket av søvn». I dommen legger lagmannsretten til grunn at A var ute av stand til å motsette seg handlingen «fordi hun sov eller var så omtåket av søvn at hun ikke var i stand til å oppfatte hva C var i ferd med å gjøre».

– Dette reiser tvil om hun fortsatt er i oppvåkningsfasen. Dommen vil bli anket, sier Larsen.