– Sovevoldtekter er vårt tiårs justismord. Jeg har jobbet mye med denne sakstypen i mange år nå, og jeg har sett flere domfellelser hvor jeg tenker at det er stilt alt for lave beviskrav.
Det sa forsvarer Mette Yvonne Larsen til Rett24 i januar, da Høyesteretts ankeutvalg fremmet saken som nå er avgjort. Saken dreier seg om definisjonen på «ute av stand til å motsette seg handlingen», og settingen er en nachspielsituasjon, der det var inntatt alkohol og kokain.
Fornærmede hadde først hatt frivillig seksuell omgang med en av de andre på festen, og sovnet. Ifølge hennes politiforklaring våknet hun senere på natten av at hun ble kysset på kinnet, før tilnærmelsene eskalerte med fingre i skjeden. Kvinnen antok at dette var samme mann som tidligere, og samtykket.
Da hun etter hvert oppdaget at det var en annen person fra festen som nå hadde seksuell omgang med henne, ble det anmeldelse for voldtekt.
Fikk fengsel i lagmannsretten
Lagmannsretten dømte i høst mannen, som var 19 år på gjerningstidspunktet, til 2 år og 10 måneder fengsel, og la til grunn at kvinnen «i alle fall var i ein sterkt omtåka tilstand» på tidspunktet for inntrengningen. Én meddommer stemte for frifinnelse.
Onsdag opphevet Høyesterett dommen, med fire mot én stemme. Flertallet er enig med lagmannsretten i at en person som er sterkt omtåket etter søvn, etter omstendighetene, kan være «ute av stand» til å motsett seg seksuell omgang. Likevel skal bestemmelsen tolkes slik at en person som er trøtt etter å ha sovet, «som den store hovedregel» skal anses som å være i stand til å motsette seg seksuell omgang, heter det i dommen. Flertallet skriver:
«I denne saken er det imidlertid et sentralt poeng at fornærmede «merka» at hun ble kysset og «sleikt … på kinnet og inn i øyret». Hun var altså – før den seksuelle omgangen startet − i stand til å oppfatte og forstå det som skjedde, også detaljer. Dessuten husket hun dette i ettertid. Jeg savner en forklaring i dommen på at hun likevel var så omtåket at hun var ute av stand til å motsette seg tiltaltes handlinger.
Terskelen ligger som nevnt høyt for å legge til grunn at en person er ute av stand til å motsette seg seksuell omgang. I lys av det jeg nettopp har sagt, er jeg i tvil om lagmannsretten har stilt strenge nok krav. Slik saken her ligger an, mener jeg videre at lagmannsretten burde foretatt en bredere vurdering opp mot det sentrale vilkåret i bokstav b – «ute av stand til å motsette seg handlingen».»
– Rettsavklarende
– At saker om sovevoldtekt er vårt tiårs justismord, det står jeg ved fortsatt. Derfor er det veldig bra at Høyesterett nå har bidratt til at man kanskje får en innsnevring av hvilke saker som iretteføres av denne typen. Dommen er veldig rettsavklarende, og jeg tenker at vi nå får straffebudet inn i en litt strammere sammenheng, og dessuten får tydeliggjort at det skal stilles store krav til begrunnelsen, sier Mette Yvonne Larsen.
Hun mener det viktigste i dommen er at en nylig oppvåknet normalt vil være i stand til å motsette seg handlingen.
– Denne type saker kommer nesten aldri til Høyesterett, fordi de er så konkrete i bevisvurderingene. Derfor er jeg veldig glad for at vi nå har fått denne avgjørelsen, sier Larsen.
Dissens
Mindretallet i Høyesterett, Hilde Indreberg, skriver at det etter hennes syn ikke er mangler ved lagmannsrettens forklaring på hvorfor den er kommet til at kvinnen var ute av stand til å motsette seg handlingen. Indreberg skriver:
«Lagmannsretten har funnet det bevist utover rimelig tvil at fornærmede i sterkt omtåket tilstand på grunn av søvn la merke til at hun ble kysset og slikket på kinnet og i øret, og at inntrengningen i skjeden skjedde straks etter dette. Retten bruker betegnelsen «overrumpla» og skriver at det hele skjedde i en sammenhengende sekvens. Dette kan ikke forstås på annen måte enn at den seksuelle omgangen har kommet brått på, mens fornærmede var omtåket av søvn. Jeg kan ikke se at det er noe å utsette på lagmannsrettens konklusjon om at hun var ute av stand til å motsette seg handlingen.»
Ettersom lagmannsrettens dom oppheves på begrunnelsen, blir det nå opp til lagmannsretten å vurdere om det må holdes full ny ankebehandling.
Høyesteretts dom finner du her.
