Bakgrunnen for saken Høyesterett avgjorde fredag, var en episode som skjedde i Berlevåg i fjor vår. Tiltalte forklarte at hun etter et meget sent nachspiel var kommet i konflikt med ekskjæresten, der hun ble kastet i gulvet, slått og sparket.
Andre som var til stede fikk volden til å stoppe, hvoretter kvinnen sprang ut døra – med ølposen i hånden. På vei ut skal samboeren ha ropt at han skulle drepe henne. Utenfor satte hun seg i sin parkerte bil, og kjørte til sin mor, 1,2 kilometer unna.
En politipatrulje var tilfeldigvis vitne til at kvinnen kom løpende ut fra huset, og den la seg etter bilen gjennom Berlevåg. De stanset henne imidlertid ikke før hun selv parkerte. Etterfølgende legeundersøkelse viste, foruten en promille på 1,36, blåmerker og hevelser.
Frikjent i lagmannsretten
Kvinnen ble tiltalt for promillekjøring, og har anført at kjøringen var lovlig grunnet nødrett. Tingretten godtok ikke dette forsvaret, og dømte henne til 20 dager betinget, 10.000 kroner i bot og to år uten førerkortet. I Hålogaland lagmannsrett ble hun frifunnet av et bestemmende mindretall, som mente handlingen lå innenfor nødretten i den situasjonen hun befant seg i.
Påtalemyndigheten anket til Høyesterett, som nå har kommet til en mellomløsning. Kvinnen domfelles, men slipper straff. Flertallet mener vilkåret for nødrett var oppfylt da kvinnen satte seg inn i bilen og kjørte av gårde, men at dette gikk over underveis i kjøreturen. Førstvoterende Thom Arne Hellerslia skriver:
«Som nevnt la en politibil seg nokså umiddelbart bak henne. Objektivt sett var nødsituasjonen da over. Hun oppdaget imidlertid ikke politibilen før hun kom hjem. Hun skal bedømmes ut fra sin oppfatning av situasjonen, men – som jeg har vært inne på – skal det ikke tas hensyn til uvitenhet som er uaktsom eller som skyldes ruspåvirkning. Etter min oppfatning var det uaktsomt – i hvert fall etter noe tid – at hun ikke oppdaget at det lå en uniformert cellebil bak henne. Frykten hennes for å bli forfulgt, og det at hun kjørte i ruspåvirket tilstand, ga oppfordring til å se om det kom noen bil etter henne. Hvis det var andre enn B som lå bak henne, kunne hun spurt om hjelp og avsluttet promillekjøringen.
Jeg er derfor kommet til at vilkårene for nødrett ikke er oppfylt for den siste delen av kjøreturen.»
Slipper straff
Mindretallet er ikke enig i at nødretten var oppfylt da hun startet bilen, og mener hele kjøreturen var ulovlig. Andrevoterende Tonje Vang, for øvrig i sin aller første dissens som høyesterettsdommer, skriver:
«Selv om A opplevde at det hastet, burde hun låst seg inn i bilen – som sto parkert ca. 35 meter fra huset – og ventet noen få sekunder for å se om B faktisk kom etter henne, noe han ikke gjorde. Jeg kan ikke se at det er holdepunkter i saken for at et slikt handlingsalternativ kunne skapt en mer farlig situasjon. Videre hadde A med seg mobiltelefon, og kunne fra bilen ringt til politiet eller tilkalt hjelp fra andre. Men hun forsøkte ikke noe av dette.
Uansett burde hun oppdaget den uniformerte cellepolitibilen umiddelbart etter at hun startet kjøringen.»
Flertallet mener den spesielle situasjonen kvinne befant seg i, gir grunnlag for å bruke unntaksbestemmelsen om straffutmålingsutsettelse etter straffeloven § 60. Det blir med andre ord ikke utmålt noe straff, heller ingen bot. Førerkortet blir imidlertid inndratt for seks måneder, en tapstid som allerede er gjennomført.
Mindretallet er enig med tingretten i at 20 dager betinget fengsel ville være passende.
Dommen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
