Regjeringen vil beholde nedlagte tingretter som rettssteder, men uten noe krav til bemanning på rettsstedene. Dette skal føre til uendret eller økt aktivitet på rettsstedene, fordi flere saker vil bli behandlet på distriktskontorene. Mon det.

Hvordan ser et rettssted ut?

Det stilles ikke krav til den fysiske utrustningen av et fast rettssted. Som flere har påpekt kan det i prinsippet være en gymsal, så lenge den kan brukes som rettssal. Det er ikke krav til rettsalens størrelse, teknisk utrustning, eller øvrige kontorfasiliteter. En avtale om leie av et møterom ved behov, bør kunne være tilstrekkelig til å defineres som et fast rettssted.

Hva skjer på et rettssted?

Den som lurer kan besøke Nordfjordeid. Dette har frem til 2016 vært oppgitt som et av rettsstedene til Gulating lagmannsrett i Sogn og Fjordane. Lagmannsretten har ikke hatt ansatte, eller avviklet saker på Nordfjordeid (bortsett fra saker som krever befaring). Ut fra årsmeldingene for Gulating lagmannsrett ser det ut for at dette ikke lenger er et rettssted for Gulating fra 2017. Ingen har stilt spørsmål ved det. Om Gulating lagmannsrett fortsatt har rettssteder i tidligere Sogn og Fjordane fylke er det ikke helt enkelt finne ut av. Men noen større betydning har det ikke, siden ankesakene fra den delen av landet behandles i Bergen.

Gir så «fast rettssted» noen garanti for at det avholdes rettssaker på rettsstedene? For lagmannsrettene følger det av domstolloven § 18 at det skal fastsettes ett eller flere rettssteder innenfor lagsognet. Saker skal som hovedregel behandles i lagsognet på de rettsstedene der de hører hjemme, men det kan settes rett andre steder når det er hensiktsmessig. I 2016 ble lagmannsrettenes reisebudsjett redusert, som følge av reduksjoner i det samlede domstolbudsjettet. For å holde budsjettet ble det i Gulating lagmannsrett bestemt at saker skulle flyttes fra Stavanger og Haugesund, til Bergen. Det er ikke opplagt at domstolenes interne fordeling av budsjettposter gir tilstrekkelig grunnlag for å flytte saker, men det var i alle fall slik det ble. Også i andre lagmannsretter ble saker flyttet til hovedkontoret. Domstoladministrasjonen ga klart uttrykk for at det var riktig å legge vekt på reisebudsjettet.

Flere saker til distriktskontorene?

Det er lett å tenke seg at budsjett og reisekostnader i fremtiden vil bli brukt i vurderingen av om saker skal gå ved tingrettens hovedsete, eller på et etter hvert ubemannet rettssted i distriktet. Her vil også argumenter som tidsbruk for dommerne, manglende teknisk utstyr, liten rettsal, manglende kontor, manglende støttefunksjoner osv. kunne bli brukt for å begrunne at det er «hensiktsmessig» å legge saken til hovedkontoret. Det vil av samme grunn bli lite aktuelt å flytte en sak fra hovedkontoret til distriktskontoret. Det kan også legges vekt på hvor advokatene har tilhold. Det vil i økende grad bli der domstolen har hovedsete.

Og, etter hvert, når leieavtaler skal reforhandles, vil alle se at det koster for mye å leie lokaler i distriktene, siden lokalene stort sett står tomme.