Etter den gamle straffeloven kunne man bare fradømmes arveretten dersom man var straffedømt for handlingen som forårsaket arvelaters død. Utilregnelige kunne dermed ikke møtes med en slik reaksjon.
Da den nye arveloven ble vedtatt i 2019, ble denne bestemmelsen endret. Nå omfatter hjemmelen til å fradømme arverett også tilfeller der arvingen var utilregnelig på gjerningstidspunktet. I forarbeidene la departementet til grunn at man skulle bruke denne nye adgangen med varsomhet.
Med varsomhet
Da lagmannsretten behandlet Kjærvik-saken i vår, skrev retten:
«Arveloven § 72 tredje ledd kom inn i loven etter forslag fra Justisdepartementet i Prop.107 L (2017–2018), der departementet viste til at fradømmelse av arveretten uansett må skje etter en konkret vurdering. Det var derfor lite betenkelig å utvide bestemmelsen til å omfatte saker med utilregnelige lovbrytere. Departementet fremhevet imidlertid at det skal mye til for å fradømme arveretten i et slikt tilfelle, men at det kan skje når det foreligger spesielle omstendigheter. Departementet understreket at bestemmelsen bør brukes med varsomhet.
Lagmannsretten er ikke kjent med rettspraksis hvor denne bestemmelsen er vurdert anvendt etter vedtakelsen av ny arvelov. Det er heller ikke uttalelser i forarbeidene om hvilke momenter som kan trekkes inn i saker med utilregnelige lovbrytere, eller med hvilken tyngde.»
Har fått noe
Forsvarer John Christian Elden anførte at det ikke er urimelig å beholde arveretten, når man uansett ikke kan klandres for handlingen. Lagmannsretten kommer imidlertid, etter en konkret vurdering, til at det foreligger slike spesielle omstendigheter at arveretten bør fradømmes.
Retten la blant annet vekt på at sønnen allerede har fått delvis arveoppgjør, gjennom forskudd på arv, og holdt dette opp handlingens grove karakter. Retten la også vekt på at arven uansett blir i nær familie.
Ankeutvalgets kjennelse finner du her, og lagmannsrettens dom finner du her.
