Etter at NAV-saken ble rullet opp høsten 2019, ble det vurdert hvilke endringer som burde gjøres for å tydeliggjøre borgernes EØS-rettigheter i forskjellige typer offentlige ytelser – som det er mange av. En av ytelsene som det ble pekt på, var den såkalte overgangsstønaden. Dette er en økonomisk støtte til enslige mødre eller fedre med barn under 8 år.

Et grunnleggende vilkår for å falle inn under ordningen, er at du har oppholdt deg i Norge de siste fem årene. Flere akademikere innen europarett har ment at dette vilkåret ikke står seg mot EØS-avtalen. Først i en rapport skrevet for NAV av Ingunn Ikdahl, Christian Franklin og Martin Hennig i 2019, og senere i NOU'en «Trygd over landegrensene», fra i fjor sommer.

Annonse

Legal Counsel (Advokat) - Employment Law

Regjeringen snudde ikke

Regjeringen var imidlertid ikke enig med akademikerne. Da Arbeidsdepartementet nå i vår la frem lovproposisjonen om lovendringer etter NAV-skandalen, skrev departementet:

«Departementet deler ikke Trygdekoordineringsutvalgets vurdering av at enkelte av folketrygdlovens stønader til enslig mor eller far er omfattet av trygdeforordningens virkeområde.

I forkant av at Norge inngikk EØS-avtalen i 1994, ble det gjort en vurdering av de ulike ytelsene opp mot den dagjeldende trygdeforordningen, forordning (EØF) nr. 1408/71. Basert på de diskusjonene man da hadde med Europakommisjonen, ble det fra norsk side lagt til grunn at folketrygdens stønader til enslig mor eller far falt utenfor virkeområdet for den dagjeldende forordningen, siden disse stønadene dekker en spesiell risiko som ikke omfattes av noen av trygdegrenene (risikoene) som var nevnt i forordningen artikkel 4 nr. 1. (...) Det samme ble lagt til grunn da den nye trygdeforordningen trådte i kraft for Norge i 2012.»

Ny dom

EFTA-domstolen, viser det seg nå, er ikke enig med den norske regjeringen. For to uker siden avsa domstolen dom i en sak den har fått henvist fra Trygderetten, der nettopp dette var tema. Saken var at en svensk kvinne hadde flyttet til Norge, og deretter blitt enslig forsørger. Hun fikk avslag på søknaden om overgangsstønad, under henvisning til at hun hadde vært for kort tid i landet.

Selv anførte hun at hennes tid i Sverige burde telle med, ettersom dette var en del av EØS-området. I dommen fra EFTA-domstolen får kvinnen fullt medhold. At Norge i 30 år har trodd at denne type ytelser ikke er dekket av EØS-avtalen, tillegges ingen betydning. Domstolen skriver:

«Når det gjelder den norske stats forståelse av overgangsstønaden, peker EFTA-domstolen på at den i sin tolkning av EØS-avtalen ikke kan være bundet av EØS-statenes blotte forventninger til det nøyaktige innhold i de forpliktelser de påtar seg. Følgelig er det faktum at den norske stat
helt siden EØS-avtalen trådte i kraft, har ansett at denne ytelse faller utenfor virkeområdet for forordningen og dens forgjenger, uten betydning for klassifiseringen.»

Dermed blir det opp til Trygderetten, som skal avgjøre saken, å konkludere i hvilken betydning dette vil få i den konkrete saken. Men prinsippet, er det nå ikke lenger tvil om. EFTA-domstolens konklusjon innebærer etter alt å dømme at Norge har feilpraktisert denne regelen siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994.

Annonse

Universitetslektor i rettsvitenskap – 1-2 stillinger

Vil avvente Trygderetten

– EFTA-domstolens avgjørelse er ikke overraskende. Det er mer overraskende at Norge overhode valgte å få den prøvet, etter den grundige vurderingen som ble gjort av Trygdekoordineringsutvalget i fjor, sier professor Ingunn Ikdahl.

ingunn ikdahl.jpg
Professor Ingunn Ikdahl.

Konsekvensen av dommen er at enslige foreldre bosatt typisk i Sverige eller Finland, men som jobber i Norge, vil kunne få norsk overgangsstønad for barn som går i svensk barnehage eller svensk skole.

Men hva skjer nå med proposisjonen fra juni, der forslaget om å endre denne regelen ikke ble fulgt opp? Det er for tidlig å si, svarer arbeidsdepartementet, i en epost til Rett24

– Trygderetten ba EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse i en konkret ankesak, og 29. juli uttalte EFTA-domstolen at overgangsstønaden må anses som en familieytelse som faller inn under trygdeforordningens virkeområde. Den rådgivende uttalelsen fra EFTA-domstolen vil nå bli vurdert av Trygderetten i forbindelse med behandlingen av den konkrete saken. Av respekt for Trygderetten kan departementet ikke uttale seg om saken mens den fortsatt er til behandling. Vi må derfor avvente Trygderettens kjennelse før vi kan si noe om mulige konsekvenser, skriver departementet.

Foreslo å skrote ordningen

I den grad denne nye trygdeeksportmuligheten viser seg ikke å være spiselig for politiske myndigheter, kan en mulighet være å tørke støv av et forslag som Barnefamilieutvalget kom med i NOU 2017: 6. Der ble det foreslått å fjerne hele ordningen, og erstatte den med tjenester rettet mot enslige foreldre, typisk gratis barnehageplass eller lignende.

«Dersom dette forslaget følges opp, vil de EØS-rettslige spørsmålene som drøftes i det følgende miste sin praktiske betydning. Det samme gjelder dersom det vedtas endringer i reglene som fører til at de aktuelle ytelsene ikke lenger kan anses omfattet av trygdeforordningen», skrev Trygdekoordineringsutvalget i fjor sommer.

Antall mottakere av overgangsstønad har falt kraftig siden EØS-avtalen ble innført i 1994. Den gangen var det nærmere 50.000 personer i året som fikk slik støtte. Siden den gang er kriteriene for tildeling strammet kraftig inn, i tillegg til langt flere foreldre nå har delt omsorg etter samlivsbrudd. Ved delt omsorg vil ingen av foreldrene være enslige forsørgere.

I 2017 var det rundt 14.000, 95 prosent kvinner, som mottok slik stønad, ifølge Barnefamilieutvalgets NOU. Utvalget begrunnet forslaget om å fjerne ordningen blant annet ved å peke på det problematiske med ordninger som belønner par med dårlig råd for å skille lag, og dessuten stiller som krav at de ikke skal ha delt omsorg.