Retten til offentlig rettergang er nedfelt i både EMK artikkel 6 og Grunnloven § 95. At det kan gjøres innskrenkninger i denne offentligheten er ikke kontroversielt, men i en dom som ble avsagt i Strasbourg i mai, kommer Menneskerettsdomstolen at en hel hovedforhandling, inkludert prosedyrer og innledningsforedrag, kan holdes bak lukkede dører, av hensynet til privatlivets fred.

Som argument bruker retten blant annet at det var så omfattende offentlig interesse for den aktuelle saken, at påkjenningen for fornærmede ville bli særlig stor.

Bakgrunnen er en kroatisk straffesak, der en kjent forretningsmann var dømt for seksuelle overgrep mot en profesjonell basketballspiller fra av Kroatias fremste kvinnelag. Kvinnen, som er amerikansk statsborger, ga flere intervjuer til kroatisk media i forbindelse saken, som fikk enorm oppmerksomhet. Ikke minst fordi det lokale politiet, helt innledningsvis i prosessen, utleverte detaljer om både de involverte personene, og hva som skulle ha skjedd, til media.

Basketspilleren ble senere tilkjent oppreisningserstatning for politiets lekkasje.

Under straffesaken krevde forretningsmannen at saken ble ført for åpne dører, begrunnet særlig i at fornærmede hadde uttalt seg om saken i media. Han mente han ble utsatt for en kontinuerlig stigmatisering, og at offentlighet om rettsforhandlingene ville balansere medias fremstilling. Dette ble han ikke hørt med av kroatiske domstoler, som besluttet at hele rettssaken skulle gå for lukkede dører. Mannen ble dømt til to års fengsel.

I en klage til EMD har domfelte fremholdt at offentlighetsbegrensningene i saken krenket hans rettigheter EMK artikkel 6, men dette har altså EMD nå avfeid. Flertallet på seks dommere, kun den finske dommeren dissenterte, mener kvinnens uttalelser til media ikke reduserer statens plikt til å beskytte kvinnens privatliv, og skjerme henne mot «secondary victimisation»:

«This is so, firstly, because in her statements to the media I.J. controlled the information she was sharing, whereas in the courtroom this had not been possible in view of the applicant’s rights of defence. Indeed, cross‑examination of a rape victim in court is highly sensitive as it necessarily reveals information about the most intimate aspects of the victim’s life (...). Secondly, the Court accepts the Government’s contention that in the present case the State had been under an obligation to provide an even higher degree of protection to I.J., given that the police authorities had breached her privacy by unlawfully publishing her personal information at the very outset of the case (...).

The Court finds it important to emphasize that intimate details from a rape victim’s life may be disclosed at any stage of a criminal trial against the alleged perpetrator and not only during cross-examination of the victim. Consequently, since the present case concerned the need to protect I.J.’s integrity and dignity, as well as protect her from further embarrassment and stigmatisation, in the Court’s view, closing only part of the proceedings would not have sufficed to protect her rights in the particular circumstances of the present case.»

Flertallet består av dommerne fra Polen, Kroatia, Armenia, Andorra, Makedonia og Italia. Den finske dommeren er ikke enig, og tar i sin dissens blant annet avstand fra flertallets setning om at krenkelsen fornærmede ble utsatt for da politiet identifiserte henne, skal gå få betydning for tiltaltes rett til offentlig rettergang. Den finske dommeren skriver videre:

«In my view, it would be inappropriate to encourage a systematic and total closure of criminal trials from the public by invoking the rights of the victim in a general manner. A sufficiently differentiated and reasoned approach remains necessary.»

Avgjørelsen finner du her.