Agder lagmannsrett behandlet den underliggende saken høsten 2020. Ifølge lagmannsretten avgjørelse hadde barnet, som på domstidspunktet var cirka 10 år gammelt, fortalt om narkotikabruk i hjemmet, og at barnet også selv hadde inntatt tabletter.

Barnet fortalte temmelig detaljert om utseendet til både heroin og hasj, hadde sett slåssing med kniv, og var blitt slått med belte av begge foreldrene. Da fostermor fortalte barnet at det skulle arrangeres samvær med biologisk mor, fikk barnet svært sterke fysiske reaksjoner, inkludert oppkast og hyperventilering.

Også barnets lærer rapporterte om sterke reaksjoner. 

Null samvær

Lagmannsretten konkluderte med at det ikke var forsvarlig å utsette barnet for samvær i det hele tatt. Samværet ble derfor satt til null ganger i året. Risikoen for bortføring ble dessuten vurdert som så høy at fosterforeldrenes adresse ble sperret. Samtidig understreket lagmannsretten, i tråd med kritikken fra EMDs mange fellelser i eldre saker, «at dette ikke innebærer at man må oppgi målsettingen om gjenforening på et senere tidspunkt».

Selv om lagmannsretten dermed kom til samme konklusjon som Barnevernsnemnda, hadde retten flere kritiske merknader til saksbehandlingen. Blant annet hadde det gått et år fra omsorgsovertakelsen til første forsøk på samvær, noe retten omtalte som «svært uheldig»,  og ikke «i samsvar med de grunnleggende krav og hensyn som myndighetene er forpliktet til å følge og ivareta».

Tross denne kritikken, er Menneskerettsdomstolen i Strasbourg av den oppfatning at saken åpenbart ikke innebærer en krenkelse av retten til familieliv etter EMK artikkel 8. Saken blir derfor avvist som manifestly ill-founded.

– Samvær kan pauses

I avgjørelsen EMD publiserte torsdag, skriver domstolen at foreldrene «cannot be entitled under Article 8 to have such measures taken as would harm the child’s health and development», og videre:

«The Court is satisfied that the High Court carefully reasoned why it found it proven, on the basis of the findings of the court-appointed expert and the recommendation of the child psychiatric services, that X, if forced to continue contact with the applicant, would be exposed to undue hardship, noting also that X’s treatment for trauma could not begin while such forced contact continued with the applicant. The Court notes that, at the same time, the goal of reunification was not abandoned, as the High Court did not rule out future reunification».

Henriette Busch, Regjeringsadvokaten.

Henriette Busch fra Regjeringsadvokaten har hovedansvar for statens håndtering av de mange barnevernsakene i Strasbourg. Det er ikke avsagt noen fellende dommer fra EMD i saker som er behandlet etter Høyesteretts storkammerdommer i 2020. 

– EMD aksepterer at samvær kan settes på «pause», uten at det er i strid med målsettingen om gjenforening. Hensynet til at barn ikke skal utsettes for en urimelig belastning ved samværsfastsettelsen kommer først. Så lenge det er gjort grundige avveininger basert på brede bevis, aksepterer altså EMD vidtgående begrensinger i kontakt mellom barn og biologiske foreldre. Lagmannsretten hadde flere kritiske merknader til den tidligere behandlingen av saken, men heller ikke disse svakhetene var nok til at EMD konstaterer brudd på EMK, sier Busch.

Hun har prosedert denne saken sammen med advokat Kristine Møse.  

Ingen krenkelser siden 2020

Totalt har EMD kommunisert nærmere 70 barnevernklager mot Norge over det siste tiåret. I 23 av dem er det blitt konstatert krenkelse av EMK artikkel 8, mens 38 er funnet ikke å krenke EMK, etter en materiell vurdering. De fleste av disse er avvist som åpenbart grunnløse, som denne. Noen klager er ennå ikke ferdigbehandlet. 

– Avgjørelsen viser – sammen med den øvrige rekken av lignende saker mot Norge som er avvist i det siste – at EMDs kontroll i hovedsak handler om hvorvidt det er gitt «relevant and sufficient» begrunnelse for et tiltak, og ikke nødvendigvis hva tiltaket går ut på. Hensynet til barns helse og utvikling veier tungt ved vurderingen, sier Busch.

EMDs avgjørelse finner du her.