Det er selvsagt straffeloven slik den er vedtatt på norsk, som er gjeldende strafferett. Justis- og beredskapsdepartementet og Kripos har likevel besørget en engelsk oversettelse av straffeloven, som er tilgjengelig på Lovdata. Det er gode grunner til at myndighetene tilbyr en engelsk oversettelse som er tilgjengelig for alle. Mange mennesker som oppholder seg i Norge, kan ha vanskelig for å lese en norsk lovtekst.
Riktig nok er straffeloven neppe folkelesning, verken for norskspråklige eller andre. Men det er et viktig demokratisk prinsipp at straffebestemmelser skal være gjort kjent for allmennheten. Høyesterett har fastslått at offentlig kunngjøring er et vilkår for å anvende et straffebud (Rt. 2004 s. 357 og Rt. 2005 s. 1401). Det kan ikke kreves at en straffebestemmelse er oversatt til engelsk for at den skal kunne anvendes overfor en person som ikke kan norsk. Men det harmonerer godt med alminnelige rettssikkerhetsprinsipper at myndighetene har sørget for at det finnes en engelsk oversettelse av straffeloven.
En slik tilgjengelig oversettelse bedrer rettssikkerheten for innbyggere som lettere kan sette seg inn i en engelsk tekst, og kan derfor gjøre straffeloven bedre egnet til å styre atferd. Men lover endres stadig. Hva skjer da med oversettelsen?
Oversettelsen er utdatert
Dessverre er det ikke høyt prioritert å oppdatere oversettelsen av straffeloven. Siden 2020 er loven endret en rekke ganger, stort sett uten at den engelske oversettelsen er oppdatert. I innledningen til oversettelsen er det riktig nok gitt en oversikt over hvilke endringer som er vedtatt uten å bli oversatt. For en person som ikke behersker norsk, og ikke har tilgang til juridisk hjelp, er det likevel liten hjelp i en liste over hvilke paragrafer som er endret. De gjeldende versjonene av paragrafene er jo bare publisert på norsk.
Eksempelet § 196
Plassen tillater ikke å gå gjennom alle bestemmelsene som er endret eller innført siden 2020, men der endringene ikke er oversatt til engelsk. Jeg skal nøye meg med ett eksempel: Straffeloven § 196 er en regel som kan bidra til at alvorlige lovbrudd blir avverget. Paragrafen gir alle en plikt til å søke å avverge en rekke alvorlige lovbrudd, som er listet opp i bestemmelsen.
Før 2020 inneholdt listen en rekke paragraftall uten stikkord. Departementet mente at bestemmelsen var vanskelig tilgjengelig. For å gjøre bestemmelsen «noe mer oversiktlig», ble paragrafoverskriftene satt i parentes bak paragraftallene. Oversettelsen av § 196 er likevel ikke oppdatert. En leser som må basere seg på engelsk, blir – fortsatt – presentert for denne teksten:
«The duty to avert applies regardless of any duty of confidentiality and applies to criminal acts specified in
a. sections 111, 113, 115, 117, 119, 121, 123, 128, 129, 138, 139, 140, 141, 142, 143, 144, 192, 193, 194, 223, 238, 239, 255, 256, 259, 274, 275, 279, 282, 283, 288, 291, 295, 299, 312, 314, 327, 329, 355 and 357».
Verken paragrafoverskrifter eller andre viktige endringer i § 196 fremgår av oversettelsen.
Det er lett å være enig med departementet i at bestemmelsen før 2020 var vanskelig tilgjengelig, og tilføyelsen av overskrifter gjorde – tross alt – at den ble litt enklere å forstå. Men hvis den gamle ordlyden var for vanskelig tilgjengelig for norskspråklige: Hvorfor er den god nok for dem som trenger en engelsk oversettelse? Det er neppe lettere for dem å finne fram i en (ikke oppdatert) oversettelse av straffeloven.
Hensynet til likhet og forutberegnelighet taler for at myndighetene oppdaterer oversettelsen av straffeloven nå.
