Naboforholdene var nok ikke helt optimale i boligsameiet, og fornærmede hadde kommet til at hun ikke hadde annet valg enn å flytte. Gang på gang ble nemlig bilen hennes utsatt for skadeverk i form av riper, i en garasje bare naboene i sameiet hadde tilgang til.
Anmeldelsen hun leverte til politiet, ble henlagt. Det fantes jo ingen vitner.
Men den unge kvinnen så en siste mulighet. Hun allierte seg med en nabo, og satte opp en gammel mobiltelefon inne i et skap på parkeringsplassen vis a vis. Telefonen hadde en app, som gjorde kamera og mikrofon bevegelsesaktivert. Det vil si at telefonen spilte inn alt som skjedde i garasjen, med unntak for avbruddene som oppstod hver gang telefonen måtte lades.
Og etter en stund fikk hun napp. Et opptak gjort en fredag i februar i fjor, viser ifølge påtalemyndigheten at kvinnens eldre nabo riper opp bilen. For dette har politiet gitt naboen et forelegg, men dette nekter hun å vedta.
Dermed blir det hovedforhandling, og det er her spørsmålet om videobeviset kommer opp.
– Ren formalisme
Det er liten tvil om at videoovervåkingen av garasjeanlegget var ulovlig etter personvernlovgivningen. Også påtale er enig det. Men skal man av den grunn nekte beviset ført, i et tilfelle som dette? Nei, mener påtalemyndigheten, og viser til at skadeverket skapte så mye utrygghet for fornærmede, at hun måtte ha følge når hun skulle i garasjen. I tillegg pekes det på at politiet ikke har ressurser til å etterforske en slik sak:
«Bs metode var i praksis den eneste måten hun kunne komme til bunns i saken på. Det løpende skadeverket beløp seg til over 70.000 kroner. Hvis filmbeviset avskjæres, vil det i praksis bety vern av kriminalitet på grunn av ren formalisme. Hensynet til å forfølge det straffbare forholdet veier tungt», refererer lagmannsretten fra aktor.
Forsvarer mener videoen skal avskjæres, men får ikke gjennomslag. Lagmannsretten konkluderer med at den – «under en viss tvil» – mener det er adgang til å føre videoopptaket som bevis:
«Den eneste praktiske mulighet til å avklare hvem som kunne stå bak, var å gjøre filmopptak av parkeringsplassen. Det måtte være nærliggende å anta at det var en i sameiet som sto bak skadeverket, jf. at det bare var sameierne som hadde tilgang til garasjen. På denne bakgrunn ville det vært nærmest nytteløst å få avslørt hvem som var gjerningsperson dersom B hadde tatt saken opp med sameiets styre for behandling i sameiet. (...) Lagmannsretten viser også til at det var et begrenset areal i garasjen som ble filmet, og at opptakene som ikke var av betydning for oppklaringen av saken ble slettet jevnlig. Lagmannsretten forstår det for øvrig slik at ingen andre personer enn A er filmet på det videoopptaket som er bevart. Det må etter dette legges til grunn at Bs formål med filmingen var legitim.»
Til Høyesterett
Forsvarer i saken, Per Bjørge, mener spørsmålet har store praktiske og prinsipielle implikasjoner. Han har allerede varslet anke til Høyesterett.
– Vi har jo avgjørelser som om bruken av ulovlige bevis, men her har vi altså opptak som er gjort over lang tid, på et offentlig område, med opptak av lyd og bilde. Vi vet ikke hvilke andre samtaler som er avlyttet, eller hvem som har sett eller hørt på samtalene, sier Bjørge.
Han fremhever også at straffesaken dreier som et enkeltstående tilfelle av skadeverk, og at hans klients anmeldelse for ulovlig overvåking, ble henlagt.
Privat etterforskning
– Så vårt synspunkt er at hvis dette blir tillatt ført som bevis, så vil det i praksis åpen for ganske omfattende overvåkning i samfunnet. Noe annet hadde det kanskje vært om politiet hadde valgt å gi et forelegg for overvåkningen. Men politiet vil av kapasitetshenyn ikke etterforske saker som dette. De henlegges rutinemessig. Da blir konsekvensen at hver gang noen er bekymret for ett eller annet, så kan man sette opp et kamera der hvor andre passerer, sier Bjørge.
Han mener den eneste måten å stoppe slik ulovlig overvåkning på, ettersom politiet bare vil henlegge, er å nekte det brukt som bevis.
– Noe annet åpner for privat etterforskning, der man i stedet for å gå til politiet, starter sin egen ulovlige etterforskning. Dette er grunnen til at vi vil reise den prinsipielle biten av denne saken til Høysterett, sier Bjørge.
Lagmannsrettens avgjørelse finner du her.
.png.jpeg?quality=85)
