Kommisjonen som gransket den tragiske skolemassakren i Kauhajoki i 2008, fant at politiet hadde hatt grunn til å mistenke at noe var alvorlig galt med det som senere ble gjerningsmannen. Den 22 år gamle mannen hadde i juni samme år fått tillatelse til å eie et våpen, ved å legge frem et forfalsket medlemskap i en pistolklubb. Det politiet ikke visste, var at mannen gjennom sommeren fikk behandling for panikk, aggresjon og depresjon.

Få dager før skytingen, den 19. september 2008, fikk politiet tips om at mannen hadde lagt ut videoer av seg selv mens han drev øvelsesskyting, kombinert med tekster om krig og død. Det ble også dokumentert at han på en nettside om skolemassakren i Columbine hadde kommentert at dette var «underholdning på sitt beste».

Annonse

Spesialrådgiver Arbeidslivsavdelingen

Fikk grønt lys

Mannen ble mot denne bakgrunnen innkalt til et intervju med det lokale politiet, som konkluderte med at det ikke var grunn til å inndra mannens rett til å eie våpen. Litt før klokken 11 på formiddagen dagen etter intervjuet med politiet, den 23. september, gikk mannen til aksjon. Omtrent 200 elever skal ha vært skolen da skytingen begynte. Før han tok sitt eget liv, rakk han å drepe ni elever og en lærer.

Skoleskytingen i Kauhajoki skjedde mindre enn et år etter at Finland var blitt rystet av en annen skoleskyting, i Tusby, der åtte ble drept.  Polititjenestemannen som hadde besluttet at 22-åringen skulle få beholde pistolen, ble senere ilagt en advarsel for grov tjenesteforsømmelse.

De etterlatte etter tragedien i Kauhajoki klaget Finland inn til menneskerettsdomstolen i 2012. Deretter har ting gått ekstremt tregt. Saken ble kommunisert til finske myndigheter først i desember 2015, en måned før den daværende finske dommeren i EMD skulle gå av. Deretter har det tatt fem år komme frem til en avgjørelse. Men torsdag ble det altså omsider konkludert, og med seks mot en stemme finner EMD at artikkel 2, retten til liv, ble krenket da politiet ikke inndro 22-åringens våpen.

Statens ansvar

Flertallet, inkludert den finske dommeren Pauliine Koskelo, skriver blant annet:

«Given the particularly high level of risk to life involved in any misconduct with firearms, the Court considers that it is essential for the State to put in place and rigorously apply a system of adequate and effective safeguards designed to counteract and prevent any improper and dangerous use of such weapons.»

Og videre:

«For the Court, the seizure of the perpetrator’s weapon was a reasonable measure of precaution to take under circumstances where doubts had arisen, on the basis of information that had come to the attention of the competent authority, as to whether the perpetrator was fit to possess a dangerous firearm. The Court therefore considers that the domestic authorities have not observed the special duty of diligence incumbent on them because of the particularly high level of risk to life inherent in any misconduct involving the use of firearms.»

Retten dømmer Finland til å betale oppreisning på drøyt 300.000 kroner til hver av de etterlatte husholdningene.

Annonse

Advokat/advokatfullmektig - kapitalforvaltning og finansregulatorisk

Britisk dissens

De etterlattes søksmål mot staten ble, forut for klagen til EMD, forkastet av finske domstoler. En anke til finsk Høyesterett ble nektet fremmet i mars 2012. Den finske dommeren i saken, Pauliine Koskelo, var forøvrig justitiarius i Finland i ni år før hun ble valgt til dommer i EMD. Hun tiltrådte 1. januar 2016, bare noen uker etter at hennes forgjenger hadde kommunisert denne klagen til finske myndigheter.

Den britiske dommeren i EMD, Tim Eicke, mener klagen ikke burde endt med fellelse, og skriver i sin dissens at avgjørelsen etter hans syn bærer preg av etterpåklokskap, og at den er et eksempel på «regulatory overreach».

Hele avgjørelsen finner du her.