Alt kan i prinsippet forsikres, og avtalefriheten kan bare begrenses i lov. Tidligere ble det tilbudt forsikring mot fartsbøter i Norge, men i 2007 konkluderte Kredittilsynet med at selskap som drev slik type forsikringsvirksomhet ikke hadde nødvendig konsesjon. I 2011 ble det innført forbud mot å tilby forsikring mot strafferettslige sanksjoner.
Spørsmålet er om det bør settes en stopper også mot forsikring av overtredelsesgebyr, som for eksempel gebyr for brudd på hvitvaskingsregelverket. Svenske Finansinspektionen ser ut til å ha gjort akkurat det.
Bøter vs. overtredelsesgebyr
Norsk lovgivning forbyr forsikringer mot strafferettslige sanksjoner som strider med rettsordenen. I dette ligger for det første at forsikring mot strafferettslige reaksjon som eksempelvis trafikkbøter ikke er tillatt. Det er likevel åpnet for bøter som følge av oljesøl i internasjonal sjøforsikring, fordi det ikke anses å stride med rettsordenen.
Overtredelsesgebyrer regnes ikke som straff etter norsk rett, men som administrativ sanksjon. Dette innebærer at for eksempel bøter for brudd på hvitvaskingsregelverket ikke vil kunne forsikres, mens overtredelsesgebyr for brudd på hvitvaskingsregelverket sannsynligvis vil kunne forsikres.
EMK kan benyttes som hinder
Dersom domstolene ønsker å sette foten ned, ligger nøkkelen trolig i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Administrative sanksjoner regnes nemlig som straff etter konvensjonen. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen kan derfor gi grunnlag for å forby forsikringer mot overtredelsesgebyr på samme måte som det i dag er for bøter. I alle fall for den type overtredelsesgebyr som har samme funksjon som bøter.
I en veileder fra Aon og DLA Piper fra 2020, hevdes det at overtredelsesgebyr som følge av brudd på personvernreglene er tillatt å forsikre i Norge og Slovakia, mens det ikke er tillatt i over 15 land slik, som bl.a. Danmark, Finland, Sveits og Storbritannia. Selv om forsikringsmuligheten neppe gjelder ubetinget, må det likevel slås fast at Norge skiller seg fra andre land gjennom ikke å ha tatt standpunkt til spørsmålet.
Annerledeslandet
I Sverige har det slik vi forstår det vært usikkert om overtredelsesgebyr som følge av andre forhold enn brudd på personvernreglene kan forsikres. Nylig synes det imidlertid å ha blitt tatt grep. Svenske Finansinspektionen konkluderte 29. juni i år med at det ikke er forenlig med god forsikringsstandard å tilby forsikring mot bøter og administrative sanksjonsavgifter.
Det er ikke gitt at Norge skal være annerledeslandet på et ellers internasjonalt område. Vi må derfor spørre oss om forsikring av overtredelsesgebyr bør forbys slik det er i Danmark, Finland, Sveits, Storbritannia – og nå også Sverige.
Inntil lovgiver eller Finanstilsynet eventuelt kommer på banen med en avklaring, bør forsikringsselskapene spørre seg selv om de er tjent med å tilby dekning for overtredelsesgebyr og – i så fall – på hvilke vilkår.
